Vernevedtak og verneprosesser har i mange tilfeller skapt motsetningsforhold til de berørte lokalsamfunn, og det har ikke bare vært uheldig for disse samfunnene, men også for gjennomføringen av vernepolitikken. Ingen politikkområder lar seg over tid gjennomføre på tvers av den berørte befolknings interesser og rettsfølelse, og som en del av den generelle miljøvernpolitikken er det viktig at også det lokaldemokratiske nivået blir mobilisert. USS mener derfor at verneverdiene på lang sikt best kan sikres gjennom forvaltningsordninger som har en lokal forankring. Lokal forvaltningsmyndighet i verneområder en viktig sak som USS har jobbet for siden organisasjonen ble stiftet i 1996.
Stortinget ba i 1996 regjeringen om å iverksette forsøk med lokal forvaltning av noen store, utvalgte verneområder, og melde erfaringene tilbake til Stortinget. Dovrefjell, Forollhogna, Blåfjella–Skjækerfjella og Setesdal–Vesthei ble etterhvert valgt ut. Ulike forvaltningsordninger ble utprøvd i de fire forsøksområdene, og Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) har i NIBR-rapport 2008:11 oppsummert hva tre uavhengige forskningsmiljøer har erfart med de fire forsøksområdene for lokal forvaltning. NIBR slår fast at de lokale forvaltningsmyndighetene i forsøksområdene i hovedsak har oppfylt de krav som ble stilt og de oppgaver de ble pålagt fra statlig hold.
Tilbud om lokal forvaltning
I 2009 ble 131 kommuner invitert av Miljøverndepartementet til å overta forvaltningen av de store verneområdene. Les Miljøverndepartementets pressemelding, brevet til forvaltningskommunene og se listen over hvilke verneområder som er omfattet i denne runden på her på Miljøverndepartementets hjemmesider.
Det er nå opprettet en rekke verneområdestyrer for nasjonalparker og andre store verneområder, bestående av politikere fra de berørte kommuner og fylkeskommuner, samt representanter for de samiske interesser der dette er aktuelt.
For USS er det vesentlig at kommunene gis reell innflytelse på forvaltningen av verneområdene – innenfor verneformålet og verneforskriften – og at de økonomiske rammene klarlegges. For USS er det viktig at:
Forvaltningen av verneområdene fullt ut er statlig finansiert, og det settes av tilstrekkelige midler til å sikre en god forvaltning av områdene. Forvaltningsstyrene tildeles en økonomisk ramme for det aktuelle verneområdet, og disponerer selv bruk av disse midlene i verneforvaltningen. Konkrete forvaltningsoppgaver overlates til kommunene. Det er i den forbindelse behov for å gå gjennom de oppgaver som i dag er tillagt Statens Naturoppsyn (SNO). Med lokal forvaltning dannes et nytt forvaltningsorgan som naturlig kan overta oppgaver innenfor skjøtsels-, informasjons- og tilretteleggingstiltak, mens SNO beholder sin tilsynsmyndighet.
USS vil påpeke at verneområdestyrenes forvaltningsoppgaver, grenseoppgangen til SNO og finansiering foreløpig ikke er tilfredsstillende ivaretatt. USS har tatt opp dette ved flere anledninger, herunder i forbindelse med høring om statsbudsjettet.
USS er også i dialog med ledelsen i Miljøverndepartementet om det videre arbeidet med å etablere den nye lokale forvaltningsmodellen, les her fra USS sitt møte med miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.
Riksrevisjonen er i gang med en forvaltningsrevisjon av den nye modellen for lokal forvaltning av verneområdene. Denne revisjonen er forventet sluttført mot slutten av 2013.
Når det gjelder spørsmål om den nye modellens innvirkning på verneområder som allerede har etablert lokale forvaltningsmodeller, viser vi til USS-nytt nr. 5/10.
Dersom det er spørsmål om den nye forvaltningsordningen, ta gjerne kontakt med Stein Erik Stinessen i USS’ sekretariat.