Saueholdere som hadde mistet et stort antall dyr på grunn av rovdyrangrep fikk ikke erstatning. Høyesterett la til grunn at flytting av beitedyrene til andre beiteområder ville være et forebyggende tiltak som det var adgang å ta i betraktning ved vurderingen av hvilke virkemidler som måtte foretas. Da saksøkerne ikke hadde benyttet seg av tilbud fra fylkesmannen om å flytte dyrene til andre beiteområder, mente Høyesterett at saueholderne ikke hadde gjort det som med rimelighet kunne forventes for å redusere tapet.
Dommen kan lastes ned i PDF her.
Saken gjaldt gyldigheten av et vedtak som blant annet innebar at sau på ubestemt tid måtte holdes borte fra et nærmere angitt rovdyrtruet beiteområde. Høyesterett kom til at vedtaket om beiteforbud ikke var hjemlet i dyrevernloven § 24 tredje ledd (slik den lød i 2002), jf. § 2. I realiteten var det naturfredningshensyn og ikke dyrevernhensyn som var årsak til at beiteforbudet ble stående ved lag, noe som falt utenfor dyrevernlovens ordning med offentlige pålegg for dyreeierens egen regning. Erstatningsansvar var erkjent så sant vedtaket ble ansett ugyldig.
Dommen finner du i PDF her.
En 42-årig mann hadde felt en bjørn som var i hans grisebinge. Høyesterett fant det ikke tvilsomt at nødrettsbestemmelsen i viltloven § 11 annet ledd kunne anvendes til beskyttelse av gris, men kom til at lagmannsretten bestemmende mindretall ikke hadde gitt en tilfredsstillende begrunnelse for at tiltalte hadde hatt rimelig grunn til å tro at et angrep var nært forestående.
Dommen finner du i PDF her
En småbruker skjøt og drepte en hønsehauk som hadde angrepet en av hans høner i hønsegården på hans småbruk. Han ble frifunnet med hjemmel i viltloven av 29. mai 1981 nr. 38 § 11, jfr. bufeloven av 9. juli 1926 nr. 4. Høner og fjærkre kan ikke regnes som bufe, men det var grunnlag for en viss utvidet eller analogisk anvendelse av forsvarsregelen i viltloven § 11 annet ledd, slik at eieren også av andre husdyr enn bufe etter omstendighetene lovlig kan avlive vilt som angriper dyrene.
Dommen finner du i PDF her
En 41 år gammel mann ble dømt for forsettlig overtredelse av viltloven § 56 første ledd 1. punktum jf § 3 annet ledd for å ha felt en bjørn. Gjerningsmannen deltok i et organisert oppsyn av en saueflokk som gikk på innmarksbeite. Et av dyrene i flokken var slått av bjørn et par dager tidligere. Da det på ny kom bjørn inn på jordet, ble den felt av sauegjeteren som satt vakt. Anførsel om at bjørnen straffritt kunne skytes etter nødvergebestemmelsen i viltloven § 11 annet ledd til forsvar av sauene, førte ikke frem. Lagmannsretten fant etter en konkret vurdering at det ikke forelå særdeles skjerpende omstendigheter. Straffen ble satt til 45 dager betinget fengsel, en bot på 7.500 kroner og tap av retten til å drive jakt og fangst i 2 år. Ved reaksjonsfastsettelsen ble det lagt vekt på at saken var blitt gammel.
Dommen finner du i PDF her
Det var gitt fellingstillatelse for en bjørn og det pågikk jakt av jaktlag oppnevnt av de berørte kommunene. Bjørnen ble skutt av en jeger som ikke tilhørte jaktlagene. Han varslet heller ikke myndighetene om at bjørnen var påskutt. Et flertall i lagmannsretten fant at forholdet ikke ble rammet av viltlovens § 3. Tiltalte ble domfelt etter andre bestemmelser i viltloven og forskrifter gitt i medhold av loven til betinget fengsel i 30 dager, kr. 10.000 i bot og til ett års tap av jaktrett.
Dommen finner du i PDF her
To grunneiere ble frifunnet for overtredelser av vernereglene for henholdsvis landskapsvernområdet og fuglefredningsområdet i Brattefjell-Vindeggen i Hjartdal. Grunneierne hadde grøftet i forbindelse med lovlig skogs- og landsbruksdrift innenfor verneområdet.
Les dommen i PDF her.