Dyreeierne har et rettslig vern mot erstatningsfritt å avstå fra bruk av beiteretten eller bli pålagt tiltak for egen regning av naturvernhensyn (vern av rovdyrstammene). Samtidig stilles det krav om at dyreeier må være villig til å sette i verk tilgjengelige tiltak for å redusere skadeomfanget. På grunn av store rovvilttap i utmarka har Mattilsynet i økende grad grepet inn mot dyreeiere med pålegg om å gjennomføre skadereduserende tiltak – og i verste fall fattet vedtak om beiterestriksjoner. Dette er dramatisk for dem det gjelder, og det er ikke alltid at tiltakene er innenfor Mattilsynets rettslige kompetanse.
Rendalsdommen
I den prinsipielle Høyesterettsdommen i Rendalssaken (Rt. 2006 s. 1105) kom Høyesterett til at beitenektvedtaket ugyldig. I dommen trekker Høyesterett opp grensen mellom dyreeiers plikter (og Mattilsynets kompetanse) og statens ansvar:
Nedsanking i en akuttsituasjon ligger innenfor dyreeiers plikter. Den delen av vedtaket i Rendalssaken som gjaldt akuttnedsanking og akutte tiltak, mente Høyesterett det var hjemmel for. Høyesterett uttaler imidlertid i dommen at dyrevelferdslovens ordning og Mattilsynets kompetanse er i avgrenset til tidsbegrenset beitenekt begrunnet i dyrevelferdshensyn i en akutt faresituasjon (korresponderende med dyreeierens plikter etter dyrevelferdsloven).
Dyreeiere har et rettslig vern mot erstatningsfritt å avstå fra bruk av beiteretten eller bli pålagt tiltak for egen regning når det er naturvernhensyn (vern av rovdyrstammene) som er den underliggende årsak til beiterestriksjonene, og når dette hensyn er til hinder for å redusere tapsårsaken. I slike tilfeller kan det ikke pålegges tiltak for dyreeiers regning eller kreves avståelse fra beiteområdene uten full erstatning.
Dyrevelferdsloven av 2009
Ved behandlingen av ny dyrevelferdslov i 2009 slo Stortinget fast at Høyesteretts fortolkning i Rendalsdommen også skal gjelde for fortolkningen av ny dyrevelferdslov.
Forvaltningspraksis
Dessverre følger ikke forvaltningen alltid opp prinsippene i Rendaldommen, og dyreeiere opplever at Mattilsynet urettmessig pålegger dem plikter utover sin kompetanse. I mars 2011 sendte Mattilsynet brev til mellom 300 og 400 dyreeiere med pålegg om å gjennomføre tiltak under trussel om beiterestriksjoner. USS har sammen med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit skrevet brev til landbruksminister Lars Peder Brekk hvor vi går grundig gjennom hvorfor vi mener Mattilsynets brev til dyreeierne er i strid med gjeldende rett. Brevet kan leses her.
Rovviltforliket 2011
I rovviltforliket av 2011 ble det presisert i punkt 2.2.7:
"Det legges til grunn at rovdyrforvaltningen utøves på en slik måte at det ikke er behov for beitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beiteområder. Ved vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt skal dyreeier ha rett til full økonomisk kompensasjon etter nærmere regler."
USS forventer at det skjer en klargjøring og opprydding. Det er avgjørende at miljømyndighetene og landbruksmyndighetene i større grad samordner seg når det kommer til forvaltningen av rovdyr og forholdet til beitedyrenes velferd.
Rapportering
Artsdatabanken i Norge, Rovdata og Naturvårdsverket i Sverige har i samarbeid utviklet et rapporteringssystem (som også finnes som app, som er gratis) for gaupe, jerv, brunbjørn og ulv. I databasen er det mulig for alle å registrere observasjoner av spor, sportegn og synsobersrvasjoner av store rovdyr i Norge og Sverig. Registerinen kan skje via Skandobs Touch (App) og /eller på hjemmesidene til Skandobs.