USS og ordførerne tar i oppropet til orde for at prosessene med tiltaksplanene og stortingsmeldingen må bremses, og at de berørte kommunene må involveres i betydelig sterkere grad. I tillegg krevede vi en avklaring av hva som vil bli den faktiske og juridiske betydningen av tiltaksplanene for kommunenes arealplanarbeid, samt hvor og hvordan de regionale planer for villrein og samfunn står i prosessene. Les mer om ordføreroppropet her.
I svarbrevet redegjør departementet for formålet og saksgangen for de to prosessene. Det sentrale for departementet synes å være å tydeliggjøre at tiltaksplanene og stortingsmeldingen dreier seg om to «forskjellige prosesser med ulike sluttprodukter».
Ifølge brevet er formålet med stortingsmeldingen følgende:
«Dersom det skal være mulig å få en mer langsiktig og bærekraftig forvaltning av villrein som art, vil det samtidig være behov for å gjøre en ny vurdering av den helhetlige forvaltningen av villreinfjellet. Regjeringen har derfor besluttet å lage en stortingsmelding, der det overordnede formålet er å lage politikk som er positivt for de fleste brukerinteressene i villreinfjellet, og som samtidig kan bidra til en positiv utvikling for villrein. Stortingsmeldingen skal på denne måten gjelde for alle villreinområder i Norge, og målet er at meldingen skal lage politikk som skal gjelde på både kort og lang sikt.»
Videre fremgår det om bakgrunnen for tiltaksplanene:
«Tiltaksplaner for de enkelte villreinområdene utarbeides som en konsekvens av kvalitetsnormen for villrein, som ble etablert ved kongelig resolusjon i 2020. Kvalitetsnormen sier at tiltaksplaner bør utarbeides for de villreinområdene som ikke når kvalitetsmålet i normen, eller som står i fare for ikke å nå målet, som er minimum middels kvalitet. Tiltaksplanene lages innenfor rammene av enhver tid gjeldende politikk. Det er derfor viktig å se arbeidet med tiltaksplanene i sammenheng med stortingsmeldingen. Regjeringen tar sikte på å først presentere ny politikk i stortingsmeldingen, før tiltaksplanene ferdigstilles. Siktemålet er at stortingsmeldingen blant annet skal gi noen overordnede signaler og føringer som tiltaksplanene må forholde seg til.»
I brevet viser departementet til at det for begge prosessene har vært avholdt innspillsmøter, og at det planlegges for nye innspillsmøter til høsten.
Om forholdet til de regionale villreinplanene, skriver departementet følgende:
«Det er i dag vedtatt regionale planer etter plan- og bygningsloven for alle de nasjonale villreinområdene. De regionale planene skal sikre en helhetlig forvaltning av fjellområdene, og fastsetter en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle områdene med randområder. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har det overordnede ansvaret for de regionale planene for villrein, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet. Departementene har ikke igangsatt noen prosess nå med tanke på å endre de regionale planene. Dersom dette blir aktuelt i fremtiden, vil alle berørte interesser få beskjed i god tid, og alle vil få mulighet til å bli hørt i tråd med ordinære planprosesser.»
USS takker for departementets svar, men er fremdeles bekymret for både den betydning som stortingsmeldingen og – spesielt – tiltaksplanene vil få for det kommunale selvstyret. Departementet synes ikke å ha noen klar formening om hvilken faktisk eller rettslig betydning tiltaksplanene vil ha, jf. bl.a. følgende formulering avslutningsvis: «Det er ennå ikke avklart i hvilken form tiltaksplanene vil bli vedtatt, men dette vil være regjeringens tiltaksplaner, som utarbeides med bistand fra alle berørte departementer.» USS hadde forventet klarere føringer for disse planene før prosessene ble igangsatt. Alle berørte – herunder kommunene – ville hatt bedre forutsetninger for å involvere seg i arbeidet dersom det var avklart hvilken betydning planene skal ha.
Videre er USS fremdeles misfornøyd med omfanget og formen på involveringen av kommunene. Det er ikke tilstrekkelig med innspillsmøter. Kommunene burde fått delta direkte i de ulike gruppene som utarbeider forslagene.
USS vil følge saken gjennom sommeren og høsten.