Barskogmeldingen

Arealet ble utvidet med 120 km2 gjennom Barskogmeldingen (St.meld. nr. 40 (1994-95)), som Stortinget gav sin tilslutning til i 1996.

I forbindelse med verneplanen ble landet delt inn i fire regioner, Nord-, Midt-, Øst- og Vest-Norge, og det er opprettet et barskogutvalg i hver av regionene.

St. meld nr. 42 (2000-2001)

Da Stortinget i juni 2002 behandlet St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold, ble spørsmålet om økt skogvern sterkt vektlagt. Stortinget sluttet seg gjennom behandlingen av denne meldingen til Regjeringens satsing på styrket skogvern, og la vekt på at det i det videre vernearbeidet blir viktig å redusere konfliktnivået, samtidig som naturfaglige kriterier for vern etter Naturvernloven opprettholdes.

Det er særlig barskognaturen som har vært omfattet av verneplanene, men det har også blitt et økende fokus på vern av andre typer skog, også løvskog.

Ulike verneprosesser:

Vern av skog på statens grunn

Under behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand slo Stortinget fast at skogvern er en viktig del av arbeidet for å stanse tapet av biologiske mangfold. Det ble bestemt at det raskt skulle gjennomføres vern av skog på statens egne arealer, i første rekke på områder eid av Statskog SF og Opplysningsvesenets Fond.

Frivillig vern av skog

Ved behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) ga Stortinget også uttrykk for at frivillig vern skulle være en viktig strategi i det videre arbeidet med vern av skog. Mye av skogen som vernes i dag er områder som skogeier tilbyr gjennom ordningen med frivillig vern.

Det er stor interesse blant skogeiere for å tilby skog gjennom ordningen for frivillig vern, jf. uttalelse fra Klima- og Miljødepartementet i forbindelse med at 28 nye områder ble vernet i 2019.

Vern av prioriterte skogtyper

Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta kystgranskog, bekkekløfter og oseanisk furuskog. Videre prioriteres det å verne skogtyper som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet:

  • Edellauvskog
  • Kalkskog
  • Boreonemorale blandingsskoger (barskog med innslag av varmekjære lauvtrær)
  • Rik sumpskog
  • Urskogpreget furuskog

Lovhjemmel

Vern av skog har i stor grad blitt vernet som naturreservat, hjemlet i naturmangfoldloven.

Etter en prosess med fylkesmannen, lokale myndigheter og grunneiere, avgir Miljødirektoratet sine anbefalinger til Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet legger fram endelig forslag for Regjeringen, som vedtar verneplanen.

Sist oppdatert 8. april 2020