I mange fjellbygder er villreinen en viktig og spesiell utmarksressurs. Villreinen etablerte seg i Norge da innlandsisen trakk seg tilbake for ca. 10 000 år siden, og fangstfolk fulgte etter for å livnære seg av villreinen. I tusener av år har villreinen vært en livsviktig ressurs for mennesker i fjellområdene, og samspillet mellom rein og folk har dannet grunnlaget for en viktig kulturhistorie.
Lokalsamfunnene har gjennom mange hundre år forvaltet villreinbestandene på en bærekraftig måte. De siste hundre år har presset på arealene økt gjennom en rekke inngrep som har innskrenket reinens leveområder. Det trengs i dag en helhetlig forvaltning som kan forene behovene til både villreinen og vårt moderne samfunn. I dag har Norge også en internasjonal forpliktelse til å ivareta en europeisk bestand av vill fjellrein.
Av de 24 villreinområdene i Sør-Norge, er 10 plukket ut som nasjonale villreinområdene som ansees som særlig viktige for å ivareta villreinstammene:
- Setesdal Ryfylke
- Setesdal Austhei
- Hardangervidda
- Nordfjella
- Ottadalsområdet
- Rondane
- Sølnkletten
- Snøhetta
- Knutshø
- Forollhogna
Det utarbeides regionale planer (etter plan- og bygningslovens bestemmelser) for de viktigste villreinfjellene i Norge. Mer om dette kan du f.eks. lese her. Planene har et todelt mål: Villreinens leveområder skal sikres, og det skal gis rom for bygdeutvikling. Med god naturfaglig kunnskap og lokal kjennskap til villreinens behov og leveområder kan disse hensyn forenes på en forsvarlig måte, og videreføre den lange, kulturhistoriske tilknytningen mellom folk, fjell og villrein. Planene utarbeides og vedtas av fylkeskommunene i samarbeid med alle berørte kommuner i det aktuelle villreinområdet. På denne måten sikres det en helhetlig forvaltning innenfor området, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Slik kan prosessen sikre lokal deltakelse og lokal forankring av villreinplanene.
Les mer om villrein og villreinforvaltning på hjemmesidene til Norsk Villreinsenter.
Sist oppdatert 30. mars 2020