I Stortingsproposisjon nr. 79 (2001–2002) om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, fremmet regjeringen forslag om etablering av 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder. I Stortingsproposisjon nr. 32 (2006–2007) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble det i tillegg fremmet forslag om 15 nye nasjonale laksevassdrag og 8 nye laksefjorder, det vil si totalt 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder.
Laksen i disse elvene og fjordene skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og faktorer som truer laksen skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. I de nasjonale laksevassdragene vil det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt strengere krav. Innenfor disse rammene skal lakseressursene forvaltes til størst mulig nytte for samfunnet, rettighetshavere og fritidsfiskere. Se mer informasjon om dette på Miljødirektoratets nettsider.
Ordningen ble sist evaluert i 2017 av Norsk institutt for naturforskning.
Stortingets plenarvedtak og forskrift om laksebestander
Ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er vedtatt gjennom plenarvedtak av Stortinget, og skal være permanent. Plenarvedtak er en instruks til forvaltningen og får dermed rettsvirkning overfor statlige myndigheter. Stortinget vedtok samtidig at et forvaltningsregime for vassdragene som skal gi villaksstammene i nasjonale lakseelver og laksefjorder særskilt beskyttelse, og at dette skal nedfelles i forskrifter. Sentral er forskrift om beskyttelse av laksebestander av 22. juni 2009 nr 961, som retter seg mot etablering av akvakulturanlegg i og ved nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.
Sist oppdatert 8. april 2020