I NOU 2004:28 (naturmangfoldmeldingen) ble tanken om kommunale næringsfond ved etablering av verneområder luftet. Tanken var at næringsfond kunne bidra til å stimulere til annen næringsvirksomhet i kommuner hvor vernevedtak vanskeliggjør den igangværende næringsvirksomhet. Kommunale næringsfond i forbindelse med vannkraftutbygginger er godt etablert på vassdragsrettens område.
Det har blitt innvilget næringsfond til flere berørte kommuner i forbindelse med vernevedtak. Vern av Trillemarka-Rollagsfjell i 2008, vern i Naustdal/Gjengedal i 2009, vern på Smøla i 2009 og vern av Vefsnavassdraget i 2009 er eksempler på at staten har innvilget næringsfond til kommunene i forbindelse med vernevedtak.
Næringsfond har derimot bare blitt gitt sporadisk i et mindre antall vernesaker. USS foreslo i forbindelse med Stortingets behandling av naturmangfoldloven å etablere en lovfestet og permanent ordning for kommunale næringsfond ved vernevedtak. Dette fikk vi ikke gjennomslag for, men næringsfond er fortsatt aktuelt som en gang-til-gang-vurdering.
USS mener kommunenes rammevilkår ved vern ville blitt mer forutsigbare dersom næringsfond ble lovfestet og knyttet til bestemte kriterier, og at konfliktnivået knyttet til vernesaker da ville kunne dempes. Gjeldende praksis kan i stedet gi insentiver til konfliktfokusering som ledd i verneprosesser, for å komme i posisjon til næringsfond. Dette er ikke i samsvar med ønsket om et lavere konfliktnivå i naturvernsakene.
Sist oppdatert 8. april 2020