Rett til erstatning ved rådighetsbegrensninger?

Ofte er berørt bruk knyttet til grunneieres og rettighetshaveres økonomiske næringsvirksomhet. Men grunneiere i et verneområde mister ikke eiendomsretten ved et vernevedtak: Verken grunneierens eiendom eller rettighetene til eventuelle rettighetshavere blir ekspropriert gjennom et vernevedtak.

Erstatningsvernet etter Grunnlovens § 105 er bare knyttet til ekspropriasjon av eiendom. For rådighetsbegrensinger er den generelle hovedregel i norsk rett at offentlige myndigheter kan pålegge dette erstatningsfritt. Stortinget har likevel bestemt at omfattende rådighetsbegrensinger som følge av vernevedtak skal være erstatningsberettiget når vernet gjør igangværende bruk av området vanskelig.

Erstatning etter naturmangfoldloven av 2009

Omfang

I naturmangfoldloven er erstatningsretten utvidet til også å gjelde nasjonalparker, landskapsvernområder og marine verneområder, se naturmangfoldloven § 50. Det er de faktiske økonomiske konsekvensene av vernevedtaket for grunneiere og rettighetshavere som er avgjørende, og ikke hvilken verneform som benyttes.

Erstatning for igangværende bruk

Det er kun igangværende bruk som kan erstattes i medhold av reglene i naturmangfoldloven. Tidligere bruk eller påregnelige bruksendringer i fremtiden gir ikke grunnlag for erstatning. Dette er en viss innstramming fra de tidligere erstatningsreglene som også åpnet for erstatning for påregnelige bruksendringer i fremtiden. Denne innstrammingen har derimot begrenset praktisk betydning, da erstatning for annen fremtidig utnyttelse i praksis har vært tolket meget restriktivt.

Erstatningsfastsettelsen

Erstatning skal fastsettes i samsvar med reglene i lov av 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom (vederlagsloven). Etter vederlagsloven § 4 skal erstatningens størrelse avgjøres på grunnlag av salgsverdien, eller bruksverdien der denne er høyere. For mange naturområder vil ofte bruksverdien være større enn salgsverdien, slik at det er bruksverdien som skal legges til grunn.

Ikke erstatning for utvalgte naturtyper, prioriterte arter og midlertidig vern

Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52 og prioriterte arter etter naturmangfoldloven § 23 gir ikke rett til erstatning. Det gis heller ikke erstatning ved midlertidig vern etter naturmangfoldloven § 45.

Sist oppdatert 8. april 2020