Grannegjerdeloven av 1961 regulerer forholdet mellom granner og gjelder ikke for veg og jernbane. Det finnes heller ingen bestemmelse om gjerdeplikt i jernbaneloven.
At Grannegjerdeloven ikke gjelder betyr imidlertid kun at nevnte lov ikke kommer til anvendelse. Man kan av dette ikke slutte at Jernbaneverket, som eier linjenettet og eiendommene linjene ligger på, ikke har en plikt til å gjerde i mange tilfeller. Gjerdeplikt kan istedet følge av annet rettsgrunnlag.
Selv om det ikke finnes noen egen bestemmelse om gjerder langs jernbanelinjene i grannegjerdeloven eller jernbaneloven, kan det tenkes en rekke andre rettslige grunnlag for at JBV vil være ansvarlig for gjerdeholdet langs linjene. Eksempler på særskilte rettsgrunnlag kan være Stortingsvedtak, enkeltvedtak, bestemmelser i arealplan eller reguleringsplan, skjønn, avtaler og sedvane.
Det har vært flere rettssaker knyttet til jernbanens plikt til å holde gjerder i henhold til slike særskilte rettsgrunnlag, hvor retten har kommet frem til at jernbanen har en plikt til å holde gjerder. USS har vært partshjelper for fire kommuner i rettssak om gjerdeplikt langs Dovrebanen.
I de tilfelle det ikke kan påvises et særskilt rettgrunnlag vil det være opp til JBVs skjønn å avgjøre hvorvidt det er behov for gjerder. I dag er JBVs uttalte politikk at JBV i utgangspunktet kun gjerder av hensyn til mennesker, ikke dyr. Etter USS’ oppfatning er en slik politikk uhelding, både ut i fra et dyrevernsperspektiv og et samfunnsperspektiv. Dessuten kan det også være i strid med hva som kan sies å være et forsvarlig anlegg.