Kommunenes krav om en kommunal mineralavgift

Første gang Mineralkommunenes krav om en kommunal avgift ble lansert var i 2013. På Norsk Bergindustris høstmøte samme år ga bransjeforeningen uttrykk for forståelse for at det bør etableres ordninger som innebærer at en del av verdiene blir igjen der de skapes. I etterkant av møtet fremmet Norsk Bergindustri en rapport med tittelen “en offensiv mineralpolitikk med vekt på lokal verdiskaping”. Nedenfor følger Mineralkommunenes kommentarer til rapporten fra Norsk Bergindustris forslag.

Norsk Bergindustris rapport “en offensiv mineralpolitikk med vekt på lokal verdiskaping” – Mineralkommunenes kommentarer

I Norsk Bergindustris rapport fremsetter branseforeningen et forslag til hvordan sentrale myndigheter kan skape insentiver for kommunene til å akseptere mineralutvinning. Rapporten kan lastes ned nederst i PDF.

Rapporten inneholder en rekke konkrete forslag til endringer innenfor det eksisterende skatte- og avgiftssystemet for mineralutvinning. Det er en vesentlig mangel ved rapporten at det ikke er gjort noen beregning av konsekvensene av forslagene, og det er derfor vanskelig for Mineralkommunene å ha noen endelig formening om forslagenes provenyvirkninger for de berørte vertskommunene.

Mineralkommunene er positive til et slikt initiativ, men etter kommunenes syn treffer ikke Norsk Bergindustris forslag formålet om å skape lokale insentiver for mineralutvinning:

– Norsk Bergindustri foreslår å senke selskapsskatten til 20% og samtidig la kommunen der mineralutvinningen skjer motta 5 prosentpoeng av skatten, dvs. at 25 % av den totale selskapsskatten vil gå til den berørte kommunen. Mineralkommunene minner om at selskapsskatten ble avviklet nettopp fordi den gikk til kontorkommunen og ikke vertskommunen som var berørt av virksomheten, og at det er vanskelig å få til en fordeling av selskapsskatten som gjør at den går til vertskommunen for mineralutvinningen. En andel av selskapsskatten til kommunene må innebære at betaling faktisk skjer til kommunen som er vertskap for virksomheten. Forslaget til Norsk Bergindustri tar ikke opp denne problemstillingen. Videre omhandles heller ikke det generelle arbeidet som pågår om å senke selskapsskatten, og dermed heller ikke hvordan dette eventuelt vil påvirke Norsk Bergindustris forslag.

– Norsk Bergindustri foreslår videre å innføre en lokal mineralavgift på 3 promille av omsetningsverdien av mineralet ved gruvekanten, dvs. mineralets verdi før videreforedling. Avgiften skal bare omfatte omsetning av statens mineraler og kun nye virksomheter. Mineralkommunene er for et forslag om en lokal mineralavgift, men ikke i at forslagets forutsetning om at de virksomheter som treffes av en slik avgift samtidig fritas for eiendomsskatt. Eiendomsskatt kan kommunen skrive ut med inntil 7 promille på mineralforekomster. Totalt sett vil vertskommunene derfor antakelig komme negativt ut med Norsk Bergindustris forslag. Dette forslaget bommer derfor på formålet med rapporten om å skape lokale insentiver for mineralutvinning.

– I rapporten foreslås det forøvrig også å avvikle eiendomsskatt for maskiner og utstyr, og at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal omfatte verdien av den mineralske forekomsten. Disse forslagene omfatter kun de igangværende virksomhetene, som ikke omfattes av den lokale mineralavgiften. En slik innsnevring av eiendomsskattegrunnlaget innebærer reelt sett at det kun er bygninger som inngår i skattegrunnlaget. Da bygningene normalt har en lav eller bagatellmessig verdi, vil forslaget innebærer reduserte inntekter for vertskommunene.

– I rapporten gis det uttrykk for at det ikke er naturlig å innføre en grunnrenteskatt for næringen, fordi næringen i dag ikke har en avkastning som tilsier at det oppstår noen grunnrente. For andre naturressurbaserte næringer går imidlertid grunnrenteskatten til staten, ikke til kommunene. Mineralkommunene kan imidlertid ikke se at den omstendighet at det for tiden ikke er tilstrekkelig avkastning, er et argument mot prinsippet om grunnrenteskatt. Etter kommunenes syn er det ikke prinsipielt noen forskjell mellom mineralnæringen og petroleumsnæringen og andre næringer som bruker naturressurser som innsatsfaktor i produksjonen, når det gjelder avkastning av grunnrenten. Formålet må være å innføre en skatt som treffer den ekstraavkastningen som bruk av mineralressursen gir, når den enkelte mineralbedrift oppnår en slik avkastning. Mineralkommunene vil i denne sammenheng vise til Økosystemtjenesteutvalget i sin utredning NOU 2013:10, hvor det fremheves at mineralnæringen er en næring der grunnrenteskatt bør utredes nærmere.