Forvaltning av statsallmenningene er regulert gjennom fjellova av 1975 og statsallmenningsloven av 1992. Fjellova regulerer forvaltning av statsallmenningsgrunn med tilhørende rettigheter, med unntak for virkesretten, dvs. retten til trevirke. Bruksretter i statsallmenningene forvaltes av lokale fjellstyrer. Statsallmenningsloven av 1992 regulerer virkesretten i statsallmenningene. Allmenningsstyrer eller bygdeallmenningsstyrer forvalter virkesretten i statsallmenningene.

Fjelloven

Store deler av statsallmenningene er fjellområder. Statsallmenningene reguleres av lov om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjelloven) av 1975.

Virkeområde

Fjelloven gjelder i utgangspunktet for alle statsallmenninger uavhengig av hvor de befinner seg. Det følger av fjellova § 1. Statlige myndigheter har imidlertid så langt ikke akseptert opprettelse av fjellstyrer (se nedenfor) i Nordland og Troms. Fjelloven gjelder således fra fylkesgrensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag og sørover.

Da det i 2017 ble nedsatt et utvalg som skulle gjennomgå statsallmenningsloven og fjelloven, ble spørsmål om innlemmelse av Nordland og Troms i fjelloven holdt utenfor mandatet.

Fjellstyrer

I hver kommune der det er statsallmenning skal det være et fjellstyre, jf. fjelloven § 3. Fjelloven hjemler fjellstyrenes virksomhet. Fjellstyrenes oppgaver er definert i fjelloven § 3 annet ledd:

Fjellstyret skal administrere bruksrettene og lunnende (herligheter) i statsallmenningene, samt arbeide for at allmenningen blir brukt på en måte som fremmer næringslivet i bygda og ivaretar naturvern- og friluftsinteressene.

Oppnevnelse

Fjellstyret velges av kommunestyret. I fjellstyret skal jakt-, fiske- og friluftsinteressene være representert, og minst to medlemmer med varamedlemmer skal ha bruksretter i allmenningen som jordbrukere. Der det er aktuelt kan regjeringen bestemme at reindriftsnæringen skal være representert, og at en eller begge av de som skal ha plass som jordbrukere i stedet skal være reineiere. Dersom det er bruksberettigede i allmenningen i andre kommuner enn der allmennningen ligger, kan regjeringen bestemme at fjellstyret skal forsterkes med representanter fra den eller de kommunene med innbyggere som har rett til allmenningsbruk, jf. fjellova § 6.

Kommunestyret fastsetter godtgjørelse til fjellstyremedlemmene, utbetaler godtgjørelse dersom det ikke er tilstrekkelig med midler i fjellkassa, behandler fjellstyrets forslag til nye jakt- og fiskeregler og mottar fjellstyrets regnskap til orientering.

Antall fjellstyrer

Dersom det er flere statsallmenninger i en kommune, avgjør regjeringen (delegert til Statskog) om det skal opprettes ett eller flere fjellstyrer. Kommunen skal i den forbindelse avgi uttalelse.

Dersom en statsallmenning ligger i flere kommuner, kan regjeringen (delegert til Statskog) bestemme at det skal være et felles fjellstyre for allmenningen, enten i stedet for eller i tillegg til kommunale fjellstyrer, jf. fjellova § 5. Fjellstyrene og kommunestyrene hvor dette er aktuelt skal få anledning til å uttale seg før det fattes avgjørelse.

Fjellstyrenes inntekter

Et viktig prinsipp i fjelloven er at inntekter fra virksomhet i statsallmenningen skal komme lokalsamfunnet til gode. Fjelloven åpner for en tidsmessig utvikling av bruksrettene, slik at de kan utnyttes i samsvar med rasjonell bruk etter ”tida og tilhøva”, jf. fjellova § 2 første ledd.

Fjelloven gir lovbestemte inntekter til fjellstyrene. Inntektene skal finansiere arbeidet med å forvalte området til de bruksberettigede og lokalsamfunnets beste. All inntekt fra storviltjakt, småviltjakt og fiske tilfaller fjellstyret (fjellkassa), samt halvparten av festeinntektene fra hytter og hoteller på statsallmenningsgrunnen. Statskog SF som grunneier mottar også 50 % av inntektene fra festeforhold for hytter og hoteller.

Statskog har omlag 6000 festekontrakter innenfor statsallmenningene. Kontraktene reguleres av tomtefestelova.

Lov om skogsdrift i statsallmenninger

Lov om skogsdrift i statsallmenninger (statsallmenningsloven) regulerer forvaltningen av virkesretten – skogsdrift – i statsallmenninger.

Forvaltningen av virkesretten er i utgangspunktet ikke tillagt et lokalt organ, slik det er for andre bruksretter i statsallmenningene. Det er Statens skogforvaltning som er forvaltningsorgan, men forvaltningen skal skje i samråd med allmenningsstyret, jf. statsallmenningsloven § 1. Allmenningsstyret skal representere de virkesberettigede i allmenningen, og skal ivareta deres felles interesser.

Forvaltning og administrasjon av skogsdrift og virkesrett i statsallmenninger kan imidlertid overføres til bygdeallmenninger, jf. statsallmenningsloven § 4-5. Da kommer reglene etter lov om bygdeallmenninger til anvendelse for skogsdrift og virkesrett. På denne måten blir forvaltningen av skogsdriften og virkesrettigheter i statsallmenningene tillagt et lokalt organ. Dessuten følger det av bygdeallmenningsloven § 3-2 at forvaltningen skal skje til det beste for bosetting, næringsvirksomhet, naturmiljø og friluftsliv ellers i det bygdelag allmenningen ligger til. Lokalsamfunnet vil vanligvis være tjent med at forvaltningen av skogressursene i statsallmenningene er lokal og skjer i henhold til bygdeallmenningsloven.

Lov om bygdeallmenninger

Lov om bygdeallmenninger gjelder for bygdeallmenninger (allmenning hvor eiendomsretten tilligger minst halvparten av de jordbrukseiendommene som fra gammelt av har bruksrett i allmenningen), og for skogsdrift og virkesrett i statsallmenninger hvor det i medhold av statsallmenningsloven § 4-5 er bestemt at forvaltningen skal skje etter reglene i bygdeallmenningsloven.

Forvaltningen av en bygdeallmenning ligger til allmenningsstyret, som representerer både bruksinteressene og eierinteressene i bygdeallmenningen. Allmenningsstyret skal forestå forvaltningen av allmenningen i samsvar med lover og skogbruksplan. Allmenningsstyret har myndighet til å avgjøre alle spørsmål om allmenningens forvaltning og drift samt spørsmål om bruksrett, med mindre annet er særskilt bestemt, jf. bygdeallmenningsloven § 3-2.

Forvaltningen av bygdeallmenningen skal skje til det beste for hele bygda: Allmenningen skal opprettholdes som en fellesressurs for de eiendoms- og bruksberettigede, og dernest forvaltes til det beste for bosetting, næringsvirksomhet, naturmiljø og friluftsliv i det bygdelag allmenningen ligger til, jf. bygdeallmenningsloven § 3-2.

Det skal til enhver tid foreligge en skogbruksplan for drift og skjøtsel av skogen, jf. bygdeallmenningsloven § 3-6. Det er allmenningsstyret og allmenningsbestyrer som er ansvarlig for å utarbeide denne. Skogbruksplanen skal ha en plan for avvirkning og investeringer i skogen, og hensynet til natur og friluftsliv skal innarbeides i planen. Det skal dessuten fastsettes bruksregler for forvaltning og bruk av allmenningen, jf. § 3-7.

Det skal opprettes en allmenningskasse, og allmenningen har lovbestemte inntekter gjennom salg av jaktkort og fiskekort, bortleie av jakt og fiske og avgifter for virkesrett. Allmenningskassens overskudd skal benyttes ”til det beste for allmenningen og de eiendomsberettigede og bruksberettigede”, etter allmenningsstyrets nærmere bestemmelse og retningslinjer angitt i allmenningslovens § 3-12.

Sist oppdatert 27. juli 2020.