Statens grunn i Nordland og Troms
Statskog SF – som hjemmelshaver – ivaretar eierrollen til statens grunn både i Sør- og Nord-Norge. Samlet har Statskog grunnbokshjemmel til ca. 60.000 km2 av Norges landarealer.
Det er vanlig å skille mellom «opprinnelig statsgrunn» og «innkjøpt statsgrunn».
Opprinnelig statsgrunn
Opprinnelig statsgrunn er eiendom som har vært i Kongens eie fra gammelt av. Opprinnelig statsgrunn finner vi i nordre del av Nordland (nord for Mo i Rana) – og i søndre del av Troms. I Sør-Norge er all opprinnelig statsgrunn statsallmenninger. I Nordland og Troms anser statlige myndigheter ikke den opprinnelige statsgrunnen for å være statsallmenninger. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har så langt nektet kommunene å oppnevne fjellstyrer i disse områdene. Etter USS oppfatning er arealene å anse som statsallmenninger. Fjelloven gjelder uten begrensninger i alle statsallmenninger, og USS mener derfor at LMDs underkjennelse av fjellstyrer i disse områdene, er uberettiget.
Innkjøpt statsgrunn
Om lag halvparten av Statskogs arealer i Nordland og Troms er såkalt innkjøpt statsgrunn. Utmarksområdene i søndre del av Nordland og nordre del av Troms er innkjøpt statsgrunn. Fjelloven gjelder ikke for innkjøpt statsgrunn, verken i Sør- eller Nord-Norge.
Festeavgift på statsgrunn
Festeavgifter som Statskog innkrever på opprinnelig eller innkjøpt statsgrunn i Nordland og Troms, går i sin helhet til Statskog. Festeavgiftene reguleres etter konsumprisindeksen.
Lokal forvaltning i Nordland og Troms?
USS har siden stiftelsen i 1996 arbeidet for at også utmarka i Nordland og Troms må underlegges lokal forvaltning og medvirkning, og at inntektene fra utmarksnæring i området i større grad må bli igjen i distriktet.
I tiltredelseserklæringen til regjeringen Bondevik I i 1997, fikk USS og kommunene gjennomslag for sitt krav. I Voksenårserklæringen heter det at fjelloven skal gjelde også i Nordland og Troms.
Utredning om lokal forvaltning ble lagt til Samerettsutvalg II
Etter spørsmål i Stortingets spørretime kort tid etter ble det imidlertid besluttet at en ikrafttredelse av fjelloven i våre nordligste fylker skulle vurderes i en bredere sammenheng – og spørsmålet ble gjort til en del av Samerettsutvalg IIs mandat. Samerettsutvalg II ble oppnevnt i 2001, og kom med sin innstilling i desember 2007.
Samerettsutvalg II – flertallets forslag
Samerettsutvalg IIs innstilling NOU 2007:13 og 14 ble avgitt i desember 2007. Et bredt flertall i Samerettsutvalg II fremmer her forslag om at også utmarksområdene i Nordland og Troms skal underlegges en modell med lokal forvaltning og medvirkning.
Modellen som flertallet foreslår bygger på prinsippene fra fjelloven i Sør-Norge, men er tilpasset de særlige forholdene som gjør seg gjeldende i Nordland og Troms. Utvalget foreslår bla at det skal være interkommunale utmarksstyrer, i stedet for ett fjellstyre for hver kommune/statsallmenning. Videre er modellen tilpasset de samiske rettigheter og interesser i området, både gjennom representasjon i utmarksstyrene og i eierorganet. Grunnbokshjemmelen foreslås videre overført til et nytt grunneierorgan – kalt Hålogalandallmenningen – som skal eies av Nordland og Troms fylkeskommuner og Sametinget. Allmennhetens rett til jakt og fiske foreslås lovregulert i tråd med gjeldende regler og praksis i dag.
Du kan lese mer om samerettsutvalget og USS’ høringsuttalelse til NOU 2007: 13 og 14 i egne artikler, se menyen til venstre.
Prosessen videre
Da det i 2017 ble nedsatt et utvalg som skulle gjennomgå statsallmenningsloven og fjelloven, ble spørsmål om innlemmelse av Nordland og Troms i fjelloven likevel holdt utenfor mandatet.
Finnmark – Lov om finnmarkseiendommen
Mens arbeidet med å utarbeide forslag til forvaltningsmodell pågikk, ble Lov om finnmarkseiendommen av 17. juni 2005 nr 85 vedtatt. Loven gjelder for det som tidligere var statens grunn i Finnmark, og trådte i kraft fra 1. juli 2006. Loven legger eiendomssrett og forvaltning til Finnmarkseiendommen, og kommunene er ikke gitt noen rolle i forvaltningen.
Siste oppdatert 27. juli 2020.