USS har gått igjennom de viktigste delene av forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem i dag for vår organisasjon. Vi vil følge det videre arbeidet med statsbudsjettet i regjeringen og Stortinget. USS har merket seg følgende i Støre-regjeringens forslag:
Mineraler
Regjeringen la frem sin mineralstrategi 21. juni 2023 som en del av oppfølgning av Grønt industriløft. Om oppfølgning av strategien skriver Nærings- og fiskeridepartementet i sitt budsjettforslag:
«For 2024 foreslås det økte bevilgninger på til sammen 15 mill. kroner for videre oppfølging av regjeringens mineralstrategi. Av dette foreslås 5 mill. kroner til Norges geologiske undersøkelse til økt kartlegging av kritiske mineraler, 5 mill. kroner til Forskningsrådet for å legge til rette for en bærekraftig mineralforvaltning og 5 mill. kroner til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard for å legge til rette for raskere realisering av mineralprosjekter.»
USS har merket seg at det ikke er foreslått noen konsesjons- og/eller skatteregler som innebærer at en del av verdiskapningen blir igjen i de berørte lokalsamfunnene.
Til stortingets anmodningsvedtak nr. 99, 1. desember 2022, om at regjeringen i løpet av 2023 skal stille «strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse» viser departementet blant annet til at regjeringen i sin mineralstrategi har som ambisjon at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Det opplyses videre om at anmodningsvedtaket følges opp gjennom implementering av tiltakene i regjeringens mineralstrategi, hvor det må vurderes nærmere hvilke tiltak som krever endringer i lov og forskrift. Vurdering av endringer i lov og forskrift vil foretas i det pågående arbeidet med oppfølging av NOU 2022:8 Ny minerallov.
Når det gjelder status i arbeidet med ny minerallov opplyses det om at departementet har gjennomgått og sammenstilt alle høringsinnspillene og skal nå i gang med oppfølgingen av utvalgets anbefalinger. I arbeidet vil det legges stor vekt på dialog med særlig berørte grupper, som kommuner, grunneiere, miljøorganisasjoner og samiske organisasjoner og rettighetshavere.
USS vil følge opp departementet tett både når det gjelder strategien og ny minerallov.
Naturrestaurering og naturregnskap
For å stimulere til økt lokal innsats på restaurering av natur, foreslår regjeringa å opprette en ny tilskuddsordning for naturrestaurering rettet mot kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere. Klima- og miljødepartementet har i sitt budsjettvedtak foreslått å sette av 10 mill. kroner til dette formål. Om denne tilskuddsordningen skriver departementet blant annet:
«Vi er no inne i FNs tiår for naturrestaurering (2021–2030), og samstundes har verda blitt samd om ein ny naturavtale som har klare mål for naturrestaurering. Naturrestaurering er viktig for å stoppe tapet av naturmangfald og for å redusere klimagassutsleppa. Restaurering av natur er òg viktig for klimatilpassing, til dømes kan intakt myr hindre spreiing av skogbrannar i ei tid med stadig større variasjonar i klima. Regjeringa vil i 2024 halde fram med arbeidet med naturrestaurering etter faglege prioriteringar av Miljødirektoratet.»
Tilskuddsordningen er ny i 2024, og kriteriene for å få tildelt midler er følgende:
«Tilskot kan bli tildelt til tiltak for å restaurere natur som har blitt ringare, mellom anna i økosystem som skog, fjell, kulturlandskap og opent lågland, og våtmark inkludert gruntvassområde, tidevassenger og -sumpar og ålegrasenger langs kysten. Tilskot kan òg gå til naturbaserte løysingar som forbetrar forholda for naturmangfaldet og samstundes bidreg til klimatilpassing eller til å sikre karbonlager. Vidare kan tilskot bli tildelt for å planleggje og følgje opp restaureringstiltaka. Ordninga er for kommunar, organisasjonar og private tiltakshavarar. Ordninga supplerer den statleg organiserte naturrestaureringa som blir finansiert over kap. 1420, post 31. Tilskot til restaurering vil særleg bli prioritert til å planleggje og gjennomføre konkrete naturrestaureringstiltak i kommunar som har vedteke kommunedelplanar for naturmangfald, slik at tiltaka bidreg til å følgje opp desse planane. Det kan òg vere aktuelt med tilskot til andre restaureringstiltak i kommunal regi. Tilskot kan òg bli gjeve til private tiltakshavarar, under føresetnad av at det blir inngått langsiktige avtalar for bevaring av areala. Det vil bli vurdert krav om ein viss andel eigenfinansiering. Til grunn for prioritering mellom søknader ligg mellom anna Plan for restaurering av våtmark i Norge (2021–2025) og ei utgreiing frå Miljødirektoratet med tilråding om konkrete, terrestriske restaureringstiltak. Tiltak som er kostnadseffektive, og som kan gjennomførast med god fagleg kompetanse på naturrestaurering, vil bli prioriterte.»
Regjeringen foreslår også å sette av 10 mill. kroner til arbeidet med å utvikle et naturregneskap for Norge. Naturregnskapet tar utgangspunkt i FNs standard for naturregneskap og skal vise hvor mye natur vi har (areal), tilstanden til naturen og hvilke økosystemtjenester naturen leverer.
Forvaltningsordning for nasjonalparkar og andre store verneområde
I 2009 ble myndigheten til å forvalte de største verneområdene flyttet fra statsforvalterne til lokalpolitisk sammensatt styre. Både den ordinære forvaltningsordningen som ble innført i 2009, og en senere iverksatt forsøksordning er nå evaluert. Departementet opplyser i sitt budsjettvedtak at evalueringen viser at ordningen med lokalpolitisk sammensatte verneområdestyrer i all hovedsak fungerer godt, og konkluderer med at ordningen med lokalpolitisk sammensatte styrer bør bestå.
At myndigheten til å forvalte nasjonalparkområdene bør ligge lokalt, har vært en viktig sak for USS.
Rovvilt
Om rovvilt skriver Klima- og miljødepartementet:
«Regjeringa fører ein meir restriktiv rovviltpolitikk basert på rovviltforliket og andre relevante føringar frå Stortinget. Regjeringa legg stor vekt på forvaltning av rovviltartane i tråd med bestandsmåla Stortinget har vedteke. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Statens naturoppsyn med 10 mill. kroner til nye faste stillingar for å styrkje rovviltarbeidet i Nordland og Troms og Finnmark og dessutan å auke løyvinga til skadefelling av rovdyr gjennomført av kommunale og interkommunale skadefellingslag med 10 mill. kroner. Regjeringa har òg varsla i regjeringserklæringa at ein vil vurdere bestandsmåla for ulv og bjørn i Noreg på nytt.»
Dette er en oppfølging av tidligere budsjettvedtak.
Når det gjelder stortingets anmodningsvedtak om erstatningsregler ved tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordninga (FKT) fra 31. januar 2019, opplyser departementet at den er i gang med oppfølgningen av vedtaket:
«Når det gjeld erstatningsordninga for tap av tamrein til rovvilt, er departementet si førebelse vurdering at det er behov for å sjå på endringar i ordninga. Departementet arbeider for å få gjennomført dette og vil involvere aktuelle partar i arbeidet. Når det gjeld erstatningsordninga for tap av husdyr til rovvilt, er departementet si vurdering at det kan vere behov for enkelte justeringar i ordninga, men at det mellom anna av ressursmessige omsyn er tenleg at vidare vurderingar ventar på arbeidet med erstatningsordninga for tamrein. Når det gjeld ordninga med tilskot til førebyggjande tiltak mot rovviltskadar og konfliktdempande tiltak (FKT-ordninga), har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforsking (NINA) utarbeidd rapporten Vurdering av FKT-ordningen (NIBIO rapport, vol. 6, nr. 130, 2020). Forvaltninga følgjer opp dette, mellom anna gjennom arbeid med forslag til revidert forskrift for tilskotsordninga. Forslag til revidert forskrift vil bli sendt på høyring. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.»
Motorferdsel i utmark
Om motorferdsel i utmark, viser Klima- og miljødepartementet til at det er satt ned et utvalg som skal gjennomgå regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag og foreslå endringer i dette. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. desember 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte. Departementet påpeker videre at:
«Omfanget av ulovleg motorferdsel er for høgt. Ulovleg motorferdsel er mellom anna ei utfordring for vilt og anna naturmangfald og for friluftslivet. Den forsterka innsatsen frå naturoppsynet knytt til kontroll av lovleg og avdekking av ulovleg motorferdsel vil difor bli vidareført.»
USS sitter i referansegruppen til motorferdsellovutvalget, og følger arbeidet tett.
Villrein
Når det gjelder villrein, skriver Klima- og miljødepartementet at regjeringen også i 2024 vil prioritere innsatsen for å ta vare på villrein. Departementet vil i samråd med andre aktuelle departement framover vurdere tiltaksplaner for hvordan kvaliteten kan bli nådd for de nasjonale villreinområdene som i 2022 vart klassifiserte til middels og dårlig tilstand. En stortingsmelding om bedring av forholdene for villrein vil bli lagd frem i 1. kvartal 2024, hvor det vil bli fastsatt tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for sju av de ti nasjonale villreinområdene. Klassifisering av de gjenværende 14 villreinområdene vil bli lagd frem ved årsskiftet 2023–2024.
Turistskatt
Når det gjelder turistskatt, er det viet et eget kapittel om dette i Prop. 1 LS (2023 –2024). Her vises det til at innføring av en lokal eller statlig turistskatt, der inntektene skal gå til å finansiere fellesgoder, reiser krevende prinsipielle, økonomiske, administrative og rettslige spørsmål blant annet knyttet til EØS, personvern og allemannsretten. Konkrete forslag til en slik ny turistskatt må derfor utredes grundig og sendes på høring før et eventuelt forslag kan fremmes for Stortinget. Nærings- og fiskeridepartementet har videre vurdert det slik at det er behov for mer tid til å utrede oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak om dette, blant annet for at det skal kunne ses i sammenheng med de øvrige prosessene som berører samme spørsmål. Regjeringen fremmer derfor ingen konkrete forslag til en lokal eller statlig turistskatt i statsbudsjettet for 2024, men opplyser at den vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av anmodningsvedtaket på et senere tidspunkt.