Bakgrunnen for saken er at Oslo tingrett like før jul gav de to foreningene medhold i kravet om midlertidig forføyning, og forbød gjennomføring av Klima- og miljødepartementets vedtak 20. desember om å felle ulvene på norsk side i revirene/familiegruppene Risberget-Ulvåa, Boksjøreviret og Fjornhöjdenreviret. Etter muntlige forhandlinger i Oslo tingrett 8. januar, har retten altså endret oppfatning og gitt staten og USS medhold.
Det sentrale spørsmålet i saken har vært betydningen av at Den Permanente Komité i Bernkonvensjonen i møtet 4.-6. desember 2024 vedtok å åpne sak mot Norge om norsk ulveforvaltning, etter klage fra NOAH. NOAH anførte for tingretten at vedtaket om lisensfelling var ugyldig, bl.a. som følge av feil rettsanvendelse og saksbehandlingsfeil som følge av vedtaket fra Bernkonvensjonens komité. Tingretten er ikke enig i dette, og skriver bl.a.:
«Etter rettens syn har ikke komitéens avgjørelse om å åpne sak mot Norge for brudd på Bernkonvensjonen, i seg selv noen plass som autoritativ rettskilde i norsk rett. Uttalelser fra komitéen kan være bærer av argumenter og analyser av det folkerettslige rettskildebildet, men det er som nevnt over ikke tilfellet her. Det er en klar svakhet ved komitéens avgjørelse om å åpne sak – dersom komitéen har ment å gi uttrykk for hvordan konvensjonen korrekt skal tolkes – at den ikke adresserer det rettslige innholdet i de skjønnsmessige vilkårene i Bernkonvensjonen art 2 og 9. Retten holder åpent om vurderingen hadde vært annerledes på dette punkt dersom komitéen hadde pekt på konkrete rettskilder som taler for en bestemt tolkning av ordlyden i de nevnte artikler – rettskilder som eventuelt enten ikke kan gjenfinnes i Høyesteretts vurdering i ulvefellingsdommene eller som er vektet annerledes av Høyesterett.
[…]
Det er rettens vurdering at Høyesteretts vurdering i ulvefellingsdommene fra 2021 og 2023 fortsatt er uttrykk for gjeldende rett når det gjelder forståelsen av naturmangfoldloven § 18 bokstav c. Åpningen av sak mot Norge etter Bernkonvensjonen endrer ikke dette. Avgjørelsen fra Bernkonvensjonens permanente komité er etter rettens syn ikke uttrykk for en rettsutvikling på dette området, og kan heller ikke forstås slik at den rokker ved Høyesteretts tolkning i ulvefellingsdommene av naturmangfoldloven og Norges folkerettslige forpliktelser. Etter rettens syn var Norges folkerettslige forpliktelser en sentral problemstilling i ulvefellingsdommene, særlig i ulvefelling I-dommen. Dersom tolkningen av naturmangfoldloven og normen Høyesterett tidligere har fastlagt skal justeres i forhold til ulvefellingsdommene, er det Høyesterett selv som må gjøre dette. Dessuten kan lovgiver (Stortinget) endre naturmangfoldloven dersom det er ønskelig at Norge endrer kurs i tråd med den ikke-begrunnede avgjørelsen fra Bernkonvensjonens permanente komité.»
Tingretten legger stor vekt på at Høyesterett både i 2021 og 2023 grundig vurderte norsk ulveforvaltning og forholdet til Bernkonvensjonens forpliktelser. USS var partshjelper for staten også i de sakene.
Lisensfellingen ble iverksatt raskt etter tingrettens kjennelse. Etter hva USS har kjennskap til, er det foreløpig felt to ulver i Risberget/Ulvåa-reviret.