Økt bevilging til kommunale skadefellingslag
Regjeringen foreslår å øke bevilgingen til skadefelling av rovdyr gjennomført av kommunale/interkommunale skadefellingslag med 10 mill. kroner.
Regjeringen skriver i forslaget:
«Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til skadefelling av rovdyr gjennomført av kommunale/interkommunale skadefellingslag. Rask og effektiv skadefelling er viktig i tapsutsatte beiteområder, og i den forbindelse kreves kompetent mannskap, trente hunder, teknisk utstyr og forberedelser. Midlene foreslås benyttet til blant annet organisering og forberedelser av kommunale/interkommunale fellingslag, kompetansebygging gjennom utvidet kurstilbud samt tilskudd til oppgradering av tekniske hjelpemidler. Bevilgningen foreslås videre økt med 1,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 11,4 mill. kroner.»
USS er tilfreds med forslaget, og ser det som svært positivt at Regjeringen anerkjenner de kommunale skadefellingslagene og betydningen av innsatsen disse lagene nedlegger. Effektiv skadefelling er en avgjørende del av forvaltningsregimet for rovvilt.
USS arbeider videre med å forbedre virkemidlene skadefellingslagene har til rådighet, bl.a. gjennom arbeid for å innføre en egen skadefellingsforskrift.
Nye Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
Regjeringen skal hvert fjerde år legge fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. Dette går fram av plan- og bygningsloven § 6-1. De nasjonale forventningene skal følges opp i fylkeskommunenes og kommunenes arbeid med planstrategier og planer, og legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen. De nasjonale forventningene har derfor stor betydning for kommunenes planarbeid.
De gjeldende nasjonale forventningene ble vedtatt av Solberg-regjeringen i mai 2019. Støre-regjeringen skriver i RNB at nye nasjonale forventninger blir fremlagt i løpet av våren 2023:
Regjeringen tar sikte på å legge fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for perioden 2023–2027 før sommeren 2023. Forventningene skal følges opp i fylkeskommunenes og kommunenes planarbeid og være et grunnlag for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen regionalt og lokalt.
USS vil følge fremleggelsen og gjennomgå hvilken betydning de nye nasjonale forventningene får for kommunene.
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
I tråd med føringer i Hurdalsplattformen, har Regjeringen igangsatt et arbeid med å fornye de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det fremgår av RNB at er planlagt å sende de nye retningslinjene på høring første halvår 2023.
Regjeringen skriver følgende:
«De statlige planretningslinjene skal være et verktøy for å konkretisere nasjonale og viktige regionale interesser og gjøre nasjonal politikk på viktige områder mer tydelig. Retningslinjene skal være entydige og klare, slik at de blir et godt verktøy og hjelpemiddel for kommunene og fylkeskommunene. Formålet med retningslinjene er å sikre en samordnet og bærekraftig areal- og transportplanlegging, og de kan utgjøre et viktig virkemiddel for å nå bærekraftsmålene og Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser på klima- og miljøområdet. Regjeringen ønsker at retningslinjene skal legge bedre til rette for vekst i distriktskommuner. Det er en målsetning at de skal ha en tydeligere differensiering mellom regioner med større byer og regioner med bygdebyer og småsentre. I regioner med større byer der det er høyt utbyggingspress skal retningslinjene særlig bidra til effektiv arealbruk gjennom samordning av utbyggingsmønster og transportsystem. Retningslinjene skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og lokalsamfunn og legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling.
Mange USS-kommuner har tatt til orde for at disse statlige planretningslinjene må endres, ettersom de med dagens utforming er til hinder for ønsket utvikling i mange distriktskommuner, særlig på kommuneplan-nivå og i konkrete dispensasjonssaker.
USS ønsker fornyelsen velkommen, og vil følge det videre arbeidet med saken tett.
Post 62 Tilbakeføring av produksjonsavgift fra landbasert vindkraft I forbindelse med statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt en særavgift for landbasert vindkraft. Avgiften trådte i kraft 1. juli 2022 og i 2022 var avgiftssatsen 1 øre/kWh. Inntektene fra produksjonsavgiften skal tilbakeføres til vertskommunene året etter avgiftsåret. NVE står for tilbakeføring til kommunene over denne posten. Ved fordeling til vertskommunene vil NVE ta utgangspunkt i den geografiske plasseringen av vindkraftverkene og vindkraftproduksjonen i den enkelte kommune. Det er turbinenes plassering som er avgjørende for hvor produksjonen skal anses å ha funnet sted. Ved fordeling til vertskommunene vil NVE legge til grunn produksjonsdata for det enkelte vindkraftverk slik disse rapporteres i Elhub. Der et vindkraftverk har turbiner i flere kommuner, vil fordelingen skje etter prosentvis andel av installert effekt i de respektive kommunene i henhold til godkjent detaljplan. For avgiftsperioden i 2022 (fra 1. juli 2022) ble det innbetalt 70,2 mill. kroner, en reduksjon på 12,3 mill. kroner fra Saldert budsjett 2023. Det foreslås å redusere bevilgningen med 12,3 mill. kroner.