Skip to content

Prop 102 S (2023-2024)- Kommuneproposisjonen og inntektssystemet

Regjeringen fremmet 14. mai forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene, med flere omfordelinger mellom kommunene.

Helt fra Inntektssystemutvalget i NOU 2022:10 foreslo en egen  utjevningsordning for naturressursinntekter fra vannkraft, vindkraft og havbruk, har LVK, LNVK og USS jobbet iherdig med å vise at ytterligere utjevning av naturressursinntekter vil gjøre det enda vanskeligere å oppnå lokal aksept for utbygging av ny vann- eller vindkraft. 

LVK, LNVK og USS konstaterer med tilfredshet at regjeringen forkaster utvalgets forslag, og heller legger vekt på « at kommunar skal få noko att for å legge til rette for vass- og vindkraft samt havbruksverksemd», jf proposisjonen s.149. 

Skal Norge nå sine klimamål og etterleve våre internasjonale forpliktelser må det bygges mye fornybar energi. Slike utbygginger vil med nødvendighet føre til inngrep i verdifull natur, og ingen kommune kan ventes å si ja til slike inngrep på storsamfunnets vegne uten noen kompensasjon. Det er det omfordelinger av naturressursinntekter handler om. Det er tilfredsstillende at regjeringen i sitt forslag har lagt avgjørende vekt på å respektere den samfunnskontrakten som vertskommuner, utbyggere og staten har inngått i tidligere naturbaserte utbygginger. Det skaper forutsigbarhet også for fremtidige vertskommuner. 

Naturressursinntekter utjevnes allerede i inntektssystemet, for eksempel ved at naturressursskatt knyttet til fornybare kraftanlegg fordeles på hele kommunesektoren med flere hundre millioner kroner årlig. Og den vann- og vindkraft som produsere i noen kommuner, kommer hele Norge til gode, mens tapet av verdifull natur skjer i vertskommunen. Regjeringen foreslår i tillegg ytterligere utjevninger av naturressursinntekter, for eksempel ved reduksjoner i de regionalpolitiske tilskudd for kommuner med høye kraftinntekter, økt utjevning av naturressursskatten og ved skjevdeling av nye, friske midler avhengig av kommunens økonomi . – Slike utjevningsmekanismer har imidlertid begrenset betydning sammenlignet med de forslag som er vurdert, men forkastet,  om å inndra flere hundre millioner naturressurskroner.  

Vi verdsetter at regjeringen har etterlevd Hurdalsplattformen om at «Regjeringen vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, skal få mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen.» Dette er grunnleggende og for vertskommunene urokkelige prinsipper.