USS har gått igjennom de viktigste delene av forslaget til statsbudsjett for vår organisasjon. Vi vil følge det videre arbeidet med statsbudsjettet i regjeringen og Stortinget. USS har merket seg følgende i Støre-regjeringens forslag:
Nasjonalparker
Regjeringen foreslår et «nasjonalparkløft», med en bevilgning på kr. 10 millioner. Om dette skriver Klima- og miljødepartementet:
«Nasjonalparkane våre kan òg vere ei kjelde til verdiskaping, og da særleg gjennom reiselivet. Mange av nasjonalparkane er tilrettelagde for ulike brukargrupper, men bruk kan òg føre til slitasje og forsøpling. Det er nødvendig med førebygging og ivaretaking. Regjeringa tek konsekvensen av dette og foreslår eit nasjonalparkløft med ein auke på 10 mill. kroner til styrkt forvaltning av nasjonalparkane.»
Om nye nasjonalparker og utvidelse av eksisterende skriver departementet bl.a.:
«Miljødirektoratet og statsforvaltarane arbeider med prosessar for å verne viktig natur som ikkje er verna. Dei samarbeider også med aktuelle kommunar om å opprette fleire og utvide eksisterande nasjonalparkar»
Ordningen med lokal forvaltning av nasjonalparker og andre store verneområde og forsøksordningen med grunneier- og partssamansette verneområdestyrer er evaluerte, jf. NF-rapport nr.: 1/2021 og NF-rapport nr.: 9/2020. Klima- og miljødepartementet skriver at departementet vurderer rapportene og vil avklare den nærmere oppfølgingen av dem.
Skogvern
Regjeringen forslår å redusere bevilgningen til frivillig skogvern fra kr. 235 millioner i 2022 til kr. 200 millioner i 2023. Om dette skriver Klima- og miljødepartementet:
«Skogvern er eit viktig verkemiddel for å nå nasjonale mål for naturmangfald, særleg fordi mange trua artar og naturtypar finst i skog, og fordi skogvernet hittil ikkje dekkjer eit representativt utval av norsk skognatur. Regjeringa vil gjennomføre skogvernet på ein måte som får minst mogleg konsekvensar for avverkinga og moglegheitene for skognæringa til å bidra i det grøne skiftet. Det er difor frå februar 2022 sett i verk ei ordning for å avvege omsyn til verneverdiar mot omsyn til skogbruksinteresser. Den nye ordninga vil bidra til eit treffsikkert skogvern. Eit treffsikkert skogvern er i tillegg viktig for å sikre effektiv bruk av midlane som blir brukte til skogvern. Det vil difor bli sett i verk tiltak mellom anna for å sikre at kartlegginga og prosessane i skogvernet best mogleg fangar opp dei viktigaste skogareala for trua artar og naturtypar. Vidare vil ein vurdere korleis ein kan sikre eit treffsikkert frivillig skogvern ved å nytte handlingsrommet slik at staten til dømes ikkje tilbyr for høg erstatning for skog med låg lønnsemd med tanke på skogbruk, og slik at ein oppnår vern av skog med viktige verneverdiar. Regjeringa legg vekt på at skog som blir verna på privateigd grunn, skal vere frivillig vern. På grunn av redusert løyving vil aktiviteten i 2023 reduserast.»
Rovvilt
Om rovviltpolitikken skriver Klima- og miljødepartementet:
«Regjeringa fører ein meir restriktiv rovviltpolitikk basert på rovviltforliket og andre relevante føringar frå Stortinget. Regjeringa legg stor vekt på forvaltning av rovviltartane i tråd med bestandsmåla Stortinget har vedteke. Regjeringa har òg varsla i regjeringserklæringa at ein vil vurdere bestandsmåla for ulv og bjørn i Noreg på nytt.»
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med tilskudd til omstilling til annen næringsvirksomhet knyttet til landbrukseiendom for dyreeiere med utmarksbasert sauehold som over et lengre tidsrom har hatt omfattende rovviltskader. Tilskuddsordningen har utgjort om lag kr. 10 millioner.
I budsjettdokumentene omtales status for oppfølgingen av diverse anmodningsvedtak. Når det gjelder rovvilt, skriver departementet bl.a:
- Vedtak nr. 751, 11. mars 2021: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egnede virkemidler som gjør skadefelling av rovvilt mer effektivt og enhetlig.» Regjeringa vurderer den faglege tilrådinga frå Miljødirektoratet og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.
- Vedtak nr. 752, 11. mars 2021: «Stortinget ber regjeringen iverksette et kompetanseoverføringsprosjekt for at de metodene og de erfaringene som er gjort av skadefellingslagene i Nord-Østerdal og Engerdal, blir overført til skadefellingslag andre steder i landet. Det bør utarbeides et kursopplegg og etableres et permanent nettverk som sikrer overføring av kunnskap og kompetanse.» Regjeringa vurderer den faglege tilrådinga frå Miljødirektoratet og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.
- Vedtak nr. 753, 11. mars 2021: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan virkemidler knyttet til skadefelling også kan bidra til å gjøre lisensfelling mer effektiv.» Regjeringa vurderer den faglege tilrådinga frå Miljødirektoratet og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.
- Vedtak nr. 383, 31. januar 2019: «Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.» Departementet er i gang med oppfølginga av dette vedtaket.
Mineraler
Om mineralvirksomhet skriver Nærings- og fiskeridepartementet:
«Stabil og langsiktig tilgang til råvarer med lavt klima- og miljøfotavtrykk er en forutsetning for å utvikle grønn industri. Regjeringen vil at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, legge til rette for gjenbruk og resirkulering av råvarer og samarbeide tett med Europa for å sikre kritiske verdikjeder. Regjeringen tar sikte på å legge fram en mineralstrategi i løpet av høsten 2022.»
Videre skriver departementet at det vil:
- Styrke Norges geologiske undersøkelse med 10 mill. kroner til økt kartlegging av nødvendige mineraler for det grønne skiftet
Og videre:
-
- «Legge fram en mineralstrategi for økt lønnsom utvinning og bearbeiding og en mer effektiv ressursutnyttelse av mineraler og kritiske råvarer innenfor bærekraftige rammer.»
USS har i møte med departementet gitt innspill til arbeidet med den nye mineralstrategien. Et sentralt element i denne bær være at kommuner som er vertskap for virksomheter med mineralutvinning må få en andel av verdiskapingen som følger av naturressursutnyttelsen.
USS vil også snarlig sende til kommunene sitt høringssvar til minerallovutvalgets forslag til ny minerallov. Høringsfristen er 1. november. Som det vil fremgå er USS kritisk til deler av utvalgets forslag, som svekker kommunenes posisjon som den primære arealforvalter. USS foreslo også for utvalget en regel om utgiftsdekning av sakkyndig bistand for kommunene, slik man har i vannkraftsaker. Formålet med ordningen rr å sikre en god og rask saksbehandling i mineralsaker.
For øvrig skriver departementet følgende om utviklingen i mineralnæringen som kan være av interesse for de berørte kommunene:
«I 2021 økte antallet plansaker som ble forelagt DMF, fra 1 169 i 2019 til 1 406 i 2021. Departementet anser dette som en positiv utvikling, og det kan ses i sammenheng med veiledningsarbeidet DMF har gjort overfor kommunene. Arbeidet til DMF medfører også at etaten kan bli involvert på et tidlig tidspunkt i planprosessen og på den måten bidra til et bedre resultat. I 2021 har antall tildelinger av undersøkelsesretter økt, fra 264 i 2020 til 417 i 2021. En undersøkelsesrett gir innehaveren rett til å foreta undersøkelser i grunnen for å kunne vurdere forekomst av mineraler og potensialet for eventuell framtidig uttak/drift.»
Fritidsboliger
Om fritidsboliger viser Kommunal- og distriktsdepartementet til oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 1252, 16. juni 2021, om «Helsetenester nytta utanfor bustadkommunen», som lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av utredningen fra Inntektssystemutvalget vurdere lovverket slik at helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen i større grad kan belastes den kommunen tjenestemottaker betaler skatt til.»
Om dette skriver departementet:
«Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021). Kommunen skal, i samhøve med helse- og omsorgstenestelova, sørgje for at personar som oppheld seg i kommunen har tilbod om nødvendige helse- og omsorgstenester. Helse- og omsorgstenestene i kommunane blir i hovudsak finansierte av frie inntekter, som blir fordelte med utgangspunkt i folkeregistrerte innbyggjarar i kommunen. Dette kan gi kommunar med mange hyttebebuarar utgifter som dei frie inntektene ikkje dekker. Samstundes har hyttekommunane også andre typar inntekter frå hyttebebuarane, som kommunale avgifter, eigedomsskatt og positive ringverknader for lokalsamfunna. Fleire offentlege utval har peikt på problemstillinga med finansiering av helsetenester til personar utanfor bustadkommunen. Inntektssystemutvalet, som leverte utgreiinga si 29. august, vurderte heile inntektssystemet for kommunane, også denne problemstillinga. Regjeringa vil vurdere problemstillinga i samanheng med oppfølginga av inntektssystemutvalet, og kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.»
Om fritidsboligveilederen skriver departementet at det er arbeidet særlig med denne i 2021, og videre:
«God planlegging er nøkkelen til berekraftig bruk og vern av fjell- og utmarksområda. Fritidsbustader og reiseliv er viktig for verdiskaping og økonomisk berekraft i mange distriktskommunar, men kan òg kome i konflikt med andre næringsinteresser som reindrift og landbruk. Ein del stader gir omfattande hyttebygging også negative konsekvensar for friluftsliv, landskap og naturmangfald. Kommunal- og distriktsdepartementet er i sluttfasen med ein ny rettleiar om planlegging av fritidsbustader. Rettleiaren vil klargjere prinsippa for god planlegging og styrkje kommunanes kompetanse på området. Bevaring av dyrka mark er ein nasjonal interesse. For å oppnå styrka beredskap og matsikkerheit må vi ta vare på jordbruket sine produksjonsressursar over heile landet. Noreg har lite dyrka mark grunna topografi og klima, og kornarealet per innbyggjar er lågare enn gjennomsnittet i Europa. Dei beste jordbruksareala ligg ofte der utbyggingspresset er størst og desse areala er det særskilt viktig å ha ein høg terskel for å eventuelt tillate nedbygging av. Ein effektiv arealbruk med god utnytting av areal som allereie er byggja ut, vil kunne bidra til å redusere behovet for å byggje ned dyrka jord. Samstundes skal kommunane ha tilstrekkeleg med handlingsrom slik at avgjersle blir tatt basert på lokalkunnskap og blir tilpassa lokale og regionale forhold.»
USS og hyttekommuneutvalget vil følge opp departementets arbeid med dette temaet.
Plan- og bygningsloven
Om andre temaer knyttet til plan- og bygningsloven skriver Kommunal- og distriktsdepartementet:
- Oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om innføring av plan- og bygningsloven for utbygging av vindkraft på land:
«Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet samarbeider om eit høyringsnotat med forslag til oppfølging av vedtaket. Notatet vil bli sendt på høyring hausten 2022. Det er ikkje realistisk at ei lovendring vil kunne tre i kraft frå 1. januar 2023.»- USS mener at departementets oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak er svak, og vil arbeide for en rask oppfølging og iverksettelse av lovendringer. Departementets høringsnotat er allerede forsinket med mange måneder.
- Endringer i reglene om utbyggingsavtaler:
«Kommunal- og distriktsdepartementet sendte i 2021 forslag til endringar i reglane om utbyggingsavtalar mv. i plan- og bygningslova på høyring. Utbyggingsavtalar, som blir inngått mellom kommunar og utbyggjarar, inneber at grunneigaren eller utbyggjaren er med på å finansiere nødvendig offentleg infrastruktur, for eksempel vegar, parkar og friområde. Dei nye reglane skal gi kommunane eit betre verktøy for gjennomføring av planar og legg til rette for at utbygginga kan skje raskare. Departementet har motteke om lag 90 svar frå høyringsinstansane. Svara viser at det er behov for justeringar i høyringsforslaget, og departementet arbeidar derfor nå med eit justert forslag.»