Kommunenes rolle – utvalget anbefaler sterkere og tyderligere statlige rammer for kommunenes arealplanlegging
Utvalgsleder fokuserte i sin presentasjon også på at kommunene ville være viktig i arbeidet mot et lavutslippssamfunn. Samtidig påpekte utvalgsleder at man ikke kan forvente at kommunene enkeltvis kan ta ansvar for globale og nasjonale hensyn. Derfor foreslår utvalget at det legges sterkere og tydeligere statlige rammer på kommunenes arealplanlegging.
USS vil sammen med de øvrige organisasjonene i Naturressurskommunene utarbeide forslag til høringsuttalelse. Det er foreløpig ikke satt noen høringsfrist. Utvalgets forslag er oppsummert i vedlegg til sist i pressemeldingen.
Pressemelding
I regjeringens pressemelding til NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 heter det:
«I 2050 skal så å si alle utslipp av klimagasser være fjernet for godt. Derfor må vi tenke lengre, bredere og mer systematisk.
Klimautvalget 2050 la i dag frem sin NOU «Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050». Rapporten viser hva som skal til for at Norge skal nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050.
– I et lavutslippssamfunn er så å si alle utslipp fjernet for godt. Politikken må ha dette som utgangspunkt. Spørsmålet er ikke hvilke utslipp som skal reduseres, men hvilke små utslipp som gjenstår i 2050. Alt annet må bort, sier utvalgsleder Martin Skancke.
Klimamålene skal nås sammen med andre viktige samfunnsmål, og politikken for andre mål må være forenlig med lavutslippssamfunnet. Mye av det som må gjøres for å nå klimamålene, er også lurt av andre hensyn. Å ta vare på naturen, legge om til et sunnere og mer plantebasert kosthold, og få en mer sirkulær økonomi er bra av flere grunner. Vi må tenke i et lengre tidsperspektiv, og mer på tvers av sektorer. I rapporten anbefaler utvalget hvordan rammene for all politikk bør være for at målene skal nås.
– Å bli et lavutslippssamfunn avhenger av mange små og store beslutninger, i både offentlig og privat sektor. Disse beslutningene må ta utgangspunkt i hvor vi vil være i 2050. Det er ut fra dette perspektivet vi må finne gode løsninger på dagens utfordringer, sier Skancke. Utvalget peker på at omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve ressurser som kraft, arealer, naturressurser og arbeidskraft og kompetanse. Alle disse ressursene er knappe. Derfor må løsningene være ressurseffektive, og ressursbruken i ulike sektorer må avveies mot hverandre. All økonomisk aktivitet må skje innenfor de rammene naturen setter.
Omstillingen til et lavutslippssamfunn er avhengig av beslutningene som tas i dag. Å utsette omstillingen vil kunne føre til en dyrere, bråere og mer krevende omstilling på et senere tidspunkt. Utvalget foreslår derfor tiltak for å styrke måten klimapolitikken drives på. Hensikten er å gi mer forutsigbarhet og regelmessighet i vurderingene av klimapolitikken, og sørge for mer helhetlige vurderinger på tvers av samfunnsområder. Dette vil styrke klimapolitikkens troverdighet. Å sette en pris på utslipp av klimagasser har vært og bør fortsette å være viktig i norsk klimapolitikk. Men prising fungerer ikke for alle utslipp når så å si alle utslipp skal fjernes for godt. Derfor mener utvalget at man i større grad bør bruke mer sammensatte pakker med virkemidler. Både pedagogiske virkemidler, avgifter, subsidier, påbud og forbud har en rolle å spille for å få til en god omstilling. Slik kan man også få synliggjort at omstillingen handler om samfunnet, ikke om utslippene.
– Omstilling til lavutslipp handler om mer enn utslipp. Omstilling til lavutslipp innebærer en bred samfunnsomstilling som må starte nå, sier Skancke.
Utvalgsmedlemmene
Ekspertutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. august 2021 og har foruten Leder Martin Skancke bestått av Camilla Skjelsbæk Gramstad, Audun Korsæth, Lars Petter Maltby, Kristin Halvorsen, Ola Kvaløy Eirik Newth, Marianne Hansen, Astrid Lilliestråle, Signe Nybø, Gro Sandkjær Hanssen, Klaus Mohn, og Erik Trømborg.