“Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) feirer 25-årsjubileum med pondus. Hovedsakene deres er minst like aktuelle i dag som ved stiftelsen i 1996.
Nasjonale verneplaner, rovdyrforvaltningen og fjelloven i nord sto øverst på agendaen den gangen. De har fått følge av temaer som hyttepolitikk, reiseliv, motorferdsel, mineralutvinning og vindkraftutbygging. Hele det grønne skiftet.
I bunnen ligger prinsippet om å sikre lokalpolitikernes rolle som folkevalgte, vernet om kommunenes selvstyre og lokaldemokrati. Beslutninger skal tas nærmest mulig dem som blir berørt.
“Vi pleier egentlig å ha våre møter ute i bushen”, sa leder Hanne Alstrup Velure i sin åpningstale. Men etter å ha pandemiutsatt landsmøtet to ganger, samlet 150 deltakere seg fysisk denne uka – i selveste Rokokkosalen på Grand Hotel i Oslo.
Rett over gata for Stortinget, altså, som et symbol på USS’ rolle som samfunnsaktør. Et organ for kommunene som er avgjørende i det grønne skiftet. Kommunestyrene ser gjerne potensialet for vekst i både arbeidsplasser, innbyggertall og inntekter.
Men når naturgitte ressurser skal utnyttes og brukes, trengs det lokal aksept, involvering og lovnad om en del av gevinsten. Ellers blir omstillingen vanskelig.
Et tillitsfullt trepartssamarbeid mellom vertskommune, stat og næringsliv er nødvendig, enten naturinngrepene gjelder kraftledninger, vind- og vannkraftanlegg, datasentre eller batterifabrikker.
Hurdalsplattformen fra Støre-regjeringa vil nettopp “sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen, herunder gjennom endret skattlegging av vindkraft”.
“Jeg kunne ikke skrevet det bedre selv”, sa jurist og sekretariatsmedlem for USS, Stein Erik Stinessen, under landsmøtet mandag. Solberg-regjeringa foreslo i statsbudsjettet for 2022 å innføre en vindkraftavgift til vertskommunene på 1 øre per kWh, for både eksisterende og framtidige anlegg.
Signalene fra Aps Terje Lien Aasland, leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, tolkes som at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil beholde dette, når han legger fram tilleggsproposisjonen 8. november.
“Ett øre er ikke all verden, men det er en start”, sa Høyres Trond Helleland til USS-landsmøtet mandag. Og det er prinsipielt viktig.
Kraftbransjen, med interesseorganisasjonen Norwea i spissen, protesterer, og mener en slik avgift skremmer aktører og utbyggere som trengs i i det grønne skiftet. Det lyder som da forslaget om grunnrenteskatt på oppdrett ble stoppet etter aktiv lobbyvirksomhet fra Sjømat Norge og NHO
Åslaug Haga, administrerende direktør i Norwea, målbærer bransjeorganisasjonens syn i et debattinnlegg her i Nationen under tittelen “Vindkraftkommunene fortjener bedre”. Det er en klam omfavnelse, som mest av alt viser lobbykraften i energiselskapene.
Det er ingen grunn til å misforstå hvilken side Norwea står på. Ifølge egen nettside, bidrar Norweas lobbyvirksomhet til “å skape et passende juridisk og økonomisk rammeverk der medlemmer kan lykkes med å utvikle sine virksomheter”.
Investorene og utbyggerne har råd til å betale mye, mye mer til vertskommunene. Sps Siv Mossleth presiserte mandag at de er for naturressursskatt på vindkraft og vil sikre eierskapet gjennom hjemfall, men at det har ikke fått plass i Hurdalsplattformen.
Om ikke satsen økes på sikt, vil kommuner vegre seg for å stille arealer til rådighet for utbygging. Terje Lien Aasland var så vidt inne på det: “Politikerne har kanskje vært litt feige og lytta til storkapitalen framfor kommunene” …
Kommunene fortjener bedre. De fortjener grunnrenteskatt på vindkraft. Hvorfor skal det være forskjell på vind, vann og olje? Vi har lang erfaring med forvaltning og skattlegging av de to siste naturressursene. Også med rammer for eierskap, slik at ikke all kapital havner hos utenlandske eiere og forsvinner ut av landet.
Med institusjonelle rammer, som konsesjonsplikt på vannkraft, er det sl måtte forhandle hver gang et utbyggingsspørsmål kommer opp. Målet om grunnrenteskatt står likevel ikke i veien for å akseptere politiske delmål. Innføring av vindkraftavgift er et slikt.
Motstanden mot vind kommer i stor grad av at lokaldemokratiene har vært parkert i avgjørelser om eget areal. Distriktene ønsker sin del av gevinsten når noen får en eksklusiv rett til å produsere fornybar vindenergi basert på fellesskapets eiendom og naturverdier.
Kommunenes ressurser er selve løsningen i det grønne skiftet. Den som ønsker tilgang til naturen, bør støtte USS i sin lobbyvirksomhet for at kommunene blir tilgodesett og hørt, ikke overkjørt.