Rapporten har et eget kapittel om «Vurdering av rovviltforliket». Her skriver Mattilsynet at det ikke kan «akseptere at beitedyra brukes som levende åte til rovdyra. Det er et alvorlig brudd på dyrevelferdsloven. I henhold til dyrevelferdsloven § 14 er det forbudt å bruke levende dyr som fôr. Dette er den faktiske konsekvens av dagens forvaltning av rovviltforliket.»
Videre står det i rapporten bl.a.:
«Til tross for intensjonen i rovviltforliket tapes det beitedyr til rovvilt også i beiteprioriterte områder. Mattilsynet anser fortsatt tap av beitedyr til rovvilt som en viktig årsak til at et stort antall beitedyr blir drept, skadet, lider eller må avlives i løpet av eller etter beiteperioden. Noen regioner er mer utsatt enn andre, og lokalt kan rovvilt være den viktigste trusselen mot beitedyrene.»
Mattilsynet kritiserer praksisen rundt dokumentasjon av skader, og skriver at dyrevelferdslovens krav i § 3 om at dyr skal «beskyttes mot fare unødige påkjenninger og belastninger» allerede vil være brutt når dokumentasjonskravet er oppfylt:
«Mattilsynets vurdering er at rovviltforliket ikke fungerer godt nok og ikke i tråd med hensikten. Hver sommer går for mange beitedyr tapt til rovdyr, også i beiteprioriterte områder. Hovedregelen er at det må være dokumenterte skader av rovdyr før det kan gis skadefellingstillatelse. Den dagen skadene dokumenteres, er det allerede et stort antall dyr som har lidd unødig. I mange av tilfellene kunne disse skadene vært unngått hvis effektive tiltak hadde vært iverksatt på grunnlag av kjennskap til rovdyr i det aktuelle området.
I beiteprioriterte områder mener Mattilsynet det må gjennomføres forebyggende skadefelling før beiteslipp hvis det er observert rovdyr i beiteområdet før eller under beiteslipp. Det er tidligere gitt avslag i slike tilfeller, med begrunnelse om at det ikke er dokumentert skade. Skadepotensialet og risikoen for dårlig dyrevelferd bør etter vårt syn tas med i vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling i beiteprioriterte områder.»
Mattilsynet skriver videre at situasjonen med rovviltangrep i enkelte områder er så alvorlig at beitebruket kanskje må opphøre, dersom det ikke settes inn tiltak:
«Rovvilt fører i mange av beiteområdene til en stor dyrevelferdsmessig belastning for beitedyra. De påføres frykt, stress, skader og store smerter. I enkelte beiteområder utsettes beitedyra for slike påkjenninger og belastninger store deler av beitesesongen. Både Nordland, Troms og Finnmark opplever for tredje år på rad en økning i antall sau tapt på utmarksbeite. Dette til tross for at det totale antallet sau sluppet på beite har gått ned.
NIBIO-rapporten «Vurdering av FKT-ordningen», utgitt i 2020, konkluderer med at det eneste virkelig effektive forebyggende tiltaket er å skille rovvilt og beitedyr i rom og tid. I forvaltningssonen for jerv er alle kjente forebyggende tiltak forsøkt med liten effekt, og beitedyra utsettes år etter år for svært høy risiko for uakseptabel dårlig dyrevelferd. Hvis den høye dødeligheten for dyr på beite likevel fortsetter, må kanskje beitebruken i den formen vi kjenner den i dag, opphøre i dette området.»
Mange av forholdene som Mattilsynet påpeker i rapporten, har vært sentrale saker for USS i en årrekke – blant annet i de faste konsultasjonsmøtene med Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet. USS vil følge opp dette og rapporten i det videre arbeidet.