Snart senker julefreden seg etter enda et begivenhetsrikt år i USS. Fred og harmoni er kanskje det de fleste av oss, både i Norge og resten av verden, ønsker seg aller mest nå. Mer enn noen gang har vi fått kjenne på hvordan verdens utfordringer henger tett sammen med behovet for USS som interesseorganisasjon.
Krigen i Ukraina og i Gaza har direkte konsekvenser for våre lokalsamfunn. Den samfunnsorden vår generasjon er så godt vant med og som vi i stor grad tar for gitt, utfordres stadig mer. Klimakrise, kraftkrise, ustabil verdensøkonomi og generell uforutsigbarhet stiller store krav til våre stortingspolitikere. Det har lenge vært sagt og vært bred enighet om sentralpolitisk, at det ville komme strammere økonomiske tider med tøffere prioriteringer i og med demografiutfordringer med aldrende befolkning og lave fødselstall over størstedelen av landet. Den akutte krisen i Europa har fremskyndet behovet for tøffe politiske grep, også tiltak som utfordrer USS-kommunenes interesser.
Stortingsmeldinger og NOU-er slippes i et antall vi sjeldent har sett og med en tydelig trend. De prinsippene som Norge gjennom mange tiår har vært unik på og som har sikret nasjonen et unikt natur- og kulturlandskap og en omfordeling av ressurser, er under sterkt press. Utmarkskommunenes råderett over lokale naturressurser og rett til en rettmessig andel av verdiskapingen som naturressursene gir opphav til, foreslås redusert eller fjernet helt. Knapp er den skrinlagt etter press fra kommunene, før nye utredninger kommer med forslag eller oftest omkamp på de som nylig er skrinlagt. USS og Naturressurskommunene må bruke store ressurser på å imøtegå alt dette.
Usikkerhet omkring lokal forvaltningsrett og de lovfestede ordninger for langsiktige direkteinntekter på naturressursbruk til kommunene, kan fort bli den største utfordring for gjennomføring av det grønne skiftet og oppnåelse av både nasjonale og internasjonale klimamål. Det er det siste vi trenger nå. Forutsigbarhet omkring de institusjonelle ordninger som har ligget til grunn for lokal aksept og interesse for å avgi lokale naturressurser til beste også for storsamfunnet, er avgjørende viktig.
Saksmengden og –bredden har vært og er svært omfattende. At USS er en del av paraplyorganisasjonen Naturressurskommunene, med totalt over 220 kommuner, gir oss en kraftigere stemme og økt økonomisk handlekraft, og er slik avgjørende for at USS har mulighet til å engasjere seg så bredt som vi har.
Hver av organisasjonene i Naturressurskommunene har sitt særpreg og grensesnitt mot de andre organisasjoner, samtidig som vi har en tydelig fellesnevner – styrking av lokaldemokratiet; mer presist å trygge eller styrke lokal forvaltning av og lokal beskatningsrett på naturressursene. USS sine arbeidsområder favner bredt fra rovviltpolitikk til hyttepolitikk og mer overordnet med bruk-vern av areal. Vi ser en økende utglidning mot flytting av makt fra lokalt til regionalt og nasjonalt nivå, stikk imot de fleste partiers uttrykte politikk. De fleste partier er enige i nærhetsprinsippet, at beslutninger skal tas nærest mulig den som berøres, men dessverre utfordres de flotte programformuleringer alt for ofte i møtet med virkeligheten og forvaltningen.
Det er viktig å til stadighet gjenta at USS verken er for eller imot mer vern eller bruk. Noen steder vil majoriteten være for vern og mer restriktiv bruk, andre steder vil man være imot eller ønsker det effektuert annerledes enn man legger opp til fra sentralt hold. I USS jobber vi for å trygge og styrke lokal selvråderett, lokal beskatningsrett og verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.
USS jobber for at vedtatt politikk, stortingets vilje, skal følges opp av både politikere og forvaltning. Vi har et aktivt landsstyre med høy kompetanse og landets beste jurister på områder som omhandler hvordan vedtatt politikk er å forstå. Vi inviteres til å delta i stadig flere fora og er synlig på mange arenaer der våre interesseområder er i fokus. Andre interesseorganisasjoner, både med felles og til dels motstridende interesser og forskingsmiljøer inviterer USS inn som en stemme for utmarksinteressene.
Antall medlemskommuner i USS har lagt seg stabilt rundt 100 kommuner, men vi vet at så mange flere kommuner er helt avhengige av den jobben vi gjør for lokaldemokratiet. Uten lokal råderett og rett til egne inntekter fra våre naturressurser, er kommunene å regne som rene statsfilialer – og lokalpolitikken har i så måte utspilt sin rolle.
Vi har mye å utrette, også i 2024 og har egentlig kun én organisatorisk utfordring, nemlig prioritering innenfor de økonomiske rammer vi nå en gang har; nye medlemskommuner ønskes derfor hjertelig velkommen og vi oppfordrer alle medlemskommunepolitikere til å ta en god snakk med politikerkolleger i potensielle nye medlemskommuner!
På vårens landsmøte 4.-5. april 2024 på Hell i Trøndelag, løper min tilmålte tid som USS-leder ut. Valgkomiteen jobber bredt for å rekruttere ny leder og jeg oppfordrer alle til å engasjere seg. Enten du selv har ambisjoner eller har forslag til ny leder. Jeg kan personlig stå inne for at jobben som USS-leder er det mest givende, lærerike og konkret målrettede man kan drive med som politiker!
Jeg vil benytte anledningen til å takke alle i landsstyret for den jobben dere gjør og for den støtten og tilliten dere har gitt meg som leder. Det er en sann glede å få jobbe med engasjerte lokalpolitikere fra alle partier som har ett felles mål – å synliggjøre hva vi legger i et levende lokaldemokrati og vår legitime rett til å forvalte de lokale naturressursene.
Hjertelig takk til alle våre samarbeidspartnere for godt samarbeid. En spesiell takk til vårt sekretariat i Lund & Co – sammen gjør vi distrikts-Norge sterkere!
La meg avslutte med «USS-diktet» (omskriving av Trygve Skaugs «Hjemmekamp»):
Du mener livet er en kamp
Jeg er enig
Men rett som det er
er det hjemmekamp
Og vi topper laget
Har sola i ryggen
Medvind
Og alle heier på USS
GLEDELIG JUL OG GODT NYTTÅR MED TAKK FOR ET AKTIVT USS-ÅR I 2023!
Hanne Alstrup Velure, leder av USS