Fred og harmoni er kanskje det de fleste av oss, både i Norge og resten av verden ønsker seg aller mest nå. Mer enn noen gang har vi fått kjenne på hvordan verdens utfordringer henger tett sammen med behovet for USS som interesseorganisasjon.
Etter noen krevende år med pandemi opplever vi for første gang på mange tiår krig i Europa og hvordan denne får direkte konsekvenser for våre lokalsamfunn. Store omveltninger utfordrer den samfunnsorden vi har blitt vant med gjennom vår generasjons levetid. Kraftkrise, ustabil verdensøkonomi og generell uforutsigbarhet stiller store krav til våre stortingspolitikere. Det har lenge vært sagt og vært bred enighet om sentralpolitisk, at det ville komme strammere økonomiske tider med tøffere prioriteringer i og med demografiutfordringer med aldrende befolkning og lave fødselstall over størstedelen av landet. Den akutte krisen i Europa har fremskyndet behovet for tøffe politiske grep, også tiltak som utfordrer USS’ og Naturressurskommunenes interesser.
NOU-er kommer på løpende bånd med forslag til endringer som berører utmarkskommunenes råderett over lokale naturressurser og rett til en rettmessig andel av verdiskapingen som gjøres på disse. Knapp er den ene lagt i en skuff etter press fra kommunene, før nye utredninger legges på bordet med nye forslag eller oftest omkamp på de som nylig er skrinlagt. Særlig NOU-er fra Inntektssystemutvalget og Minerallovutvalget må USS bruke store ressurser på å imøtegå. Som en del av regjeringens forslag til nasjonalbudsjett ble en omfattende «skattepakke» lansert.
Flere av de lovfestede ordninger for langsiktige direkteinntekter på naturressursbruk til kommunene ble berørt og har avstedkommet generell usikkerhet omkring forutsigbarheten til de institusjonelle ordninger som har ligget til grunn for lokal aksept og interesse for å avgi lokale naturressurser til beste også for storsamfunnet. USS og Naturressurskommunene er generelt positive til grunnrentebeskatning dersom en rettmessig andel går til vertskommunen som avgir naturressurser, men regjeringens grep innebærer at grunnrenteskatten legges inni inntektsutjevningssystemet og gir dermed ikke kommunene incentiver til å ønske eller akseptere bruk av lokale naturressurser. Men det er også lyspunkter – som at produksjonsavgiften på vindkraft ble hevet fra 1 øre til 2 øre pr. kWh slik Naturressurskommunene har jobbet iherdig for.
Saksmengden og –bredden har vært ekstremt omfattende, særlig siste halvdel av 2023. At USS er en del av paraplyorganisasjonen, Naturressurskommunene, med totalt over 220 kommuner har gitt oss en kraftigere stemme og økt økonomisk handlekraft, og har slik vært avgjørende for at USS har hatt mulighet til å engasjere seg så bredt som vi har.
Antall medlemskommuner i USS er 102 og nye kommuner vurderer å melde seg inn, noe som forteller oss om synligheten vår og viktigheten av USS som interesseorganisasjon.
Hver av organisasjonene i Naturressurskommunene har sitt særpreg og grensesnitt mot de andre organisasjoner samtidig som vi har en tydelig fellesnevner – styrking av lokaldemokratiet; mer presist å trygge eller styrke lokal forvaltning av og lokal beskatningsrett på naturressursene. USS sine arbeidsområder favner bredt fra rovviltpolitikk til hyttepolitikk og mer overordnet med bruk-vern av areal. Vi ser en økende utglidning mot flytting av makt fra lokalt til regionalt og nasjonalt nivå, stikk imot de fleste partiers uttrykte politikk. De fleste partier er enige i nærhetsprinsippet, at beslutninger skal tas nærest mulig den som berøres, men dessverre utfordres de flotte programformuleringer alt for ofte i møtet med virkeligheten og forvaltningen.
Det er viktig å til stadighet gjenta at USS verken er for eller imot mer vern eller bruk. Noen steder vil majoriteten være for vern og mer restriktiv bruk, andre steder vil man være imot eller ønsker det effektuert annerledes enn man legger opp til fra sentralt hold. I USS jobber vi for å trygge og styrke lokal selvråderett, lokal beskatningsrett og verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.
USS jobber for at vedtatt politikk, stortingets vilje, skal følges opp av både politikere og forvaltning. Vi har et aktivt landsstyre med høy kompetanse og landets beste jurister på områder som omhandler hvordan vedtatt politikk er å forstå. Vi inviteres til å delta i stadig flere fora og er synlig på mange arenaer der våre interesseområder er i fokus. Andre interesseorganisasjoner, både med felles og til dels motstridende interesser og forskingsmiljøer inviterer USS inn som en stemme for utmarksinteressene.
Vi har mye å utrette i 2023 og har egentlig kun én organisatorisk utfordring, nemlig prioritering innenfor de økonomiske rammer vi nå en gang har; nye medlemskommuner ønskes derfor hjertelig velkommen og vi oppfordrer alle medlemskommunepolitikere til å ta en god snakk med politikerkolleger i potensielle nye medlemskommuner!
Jeg vil benytte anledningen til å takke alle i landsstyret for den jobben dere gjør og for den støtten og tilliten dere gir meg som leder. Det er en sann glede å få jobbe med engasjerte lokalpolitikere fra alle partier som har ett felles mål – å synliggjøre hva vi legger i et levende lokaldemokrati og vår legitime rett til å forvalte de lokale naturressursene.
Til slutt – takk til alle våre samarbeidspartnere for godt samarbeid. En spesiell takk til vårt sekretariat i Lund & Co. – sammen gjør vi distrikts-Norge sterkere!
GLEDELIG JUL OG GODT NYTTÅR MED TAKK FOR ET AKTIVT USS-ÅR I 2022!
Hanne Alstrup Velure, leder av USS