Inntektssystemutvalget legger frem en NOU som i stor grad har samme perspektiv som Kraftskatteutvalgets NOU fra 2019. Vi ser klare konfliktlinjer mellom by og land i de tilrådninger utvalget kommer med – forslagene om endringer i kraftinntektssystemet er en omfordeling mellom distrikt og by. Det er svært forstemmende at man til stadighet skal ha omkamper om de langsiktige, lovfestede inntektsordninger på lokal naturressursbruk – disse som har vært en avgjørende suksessfaktor for fornybarkraftutvikling i hele landet. Det må anses for værende et brudd på samfunnskontrakten mellom storsamfunn og lokalsamfunn.
Man gjentar gang på gang hvordan kommunale inntekter på naturressurser gir svære forskjeller mellom kommuner og at dette er en uakseptabel utfordring i forhold til generalistkommuneprinsippet og evnen til å kunne levere likeverdige tjenester i hele landet. For å gjennomføre det grønne skiftet må det incentiver til lokalsamfunn for å skape aksept for de naturinngrepene som nødvendigvis kommer som følge av industri og kraftproduksjon.
Det er sendt flere innspill til utvalget fra både USS og enkeltkommuner om å ta inn deltidsinnbyggere i inntektssystemet. Utvalgsleder uttaler at dette har man valgt å ikke ta inn, at dette mener man hører til annetsteds. Likeså omtales annen naturressursbruk som er helt nødvendig for å få til det grønne skiftet, så som mineralutvinning og solkraft, overhodet ikke omtalt. Jeg vil gå så langt som å si at dette er et steg i fullstendig feil retning for etablering av rammeverk som legger til rette for fortgang i det grønne skiftet!
Enda mer alvorlig er det at utvalget uttaler at kommunenes utbytteinntekter fra eierskap i kraftsektoren – som langt overgår vertskommuneinntektene og altså i stor grad tilfaller storbykommunene – etter utvalgets vurdering ikke likestilles med naturressursinntekter som naturressursskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft.