Forliket innebærer en konkret og nødvendig ”oppstramming” av rovviltforvaltningen på viktige punkter som ligger til grunn i det eksisterende rovviltforliket fra 2004. Det presiseres at bestandene ikke skal ligge over bestandsmålet og at terskelen for felling i prioriterte beiteområder skal være lav, uavhengig av om bestandsmålene er nådd. USS håper at det nye forliket vil innebære at det blir bedre samsvar mellom vedtatt politikk og forvaltningen, sier USS-leder Vigdis Hjulstad Belbo.
Økt lokal innflytelse
Av forliket fremgår at lokalsamfunnets rolle i rovviltforvaltningen skal styrkes. – USS ser dette som avgjørende for å gjenreise tilliten mellom berørte lokalsamfunn og forvaltningen. USS synes følgelig at det er positivt at kommunene skal få økt kompetanse i rovdyrspørsmål, og at staten skal bidra til opplæring for å sikre dette. For å få etablert nødvendig tillit mellom lokalsamfunn og forvaltningen er det også sentralt at det oppnås bedre samsvar mellom registrert rovvilt og lokale observasjoner. USS er derfor fornøyd med at beitenæring og lokalbefolkning skal involveres mer aktivt i bestandsregistreringene av rovvilt.
Det er også positivt at de regionale rovviltnemndene fortsatt skal ha forvaltningsmyndighet når de regionale bestandsmålene er nådd, og at rovviltnemndene også skal overta forvaltningen av bjørn når 10 ynglinger er nådd (bestandsmålet er 13).
Raskere saksbehandling og mer effektive uttak
USS er svært fornøyd med at forliket slår fast at det skal være raskere behandling av skadefellingssøknader i beitesesongen, og at også søknader og klager knyttet til lisensfelling, kvotejakt og skadefellinger utenfor beitesesongen skal gjennomføres så raskt at saken ikke mister aktualitet. Situasjonen i dag har vært uholdbar fordi f eks klagebehandling av søknader om felling på vårsnø i flere tilfeller ikke har vært avgjort før lenge etter at snøen er smeltet. Det er derfor nødvendig og svært bra at det nå skal utarbeides konkrete tidsfrister for besvarelse på henvendelser og klager knyttet til skadefelling.
Det legges til grunn at kommunene etablerer godt skolerte, lokale fellingslag der det er aktuelt, og opplæringen av disse skal styrkes. Det skal etableres kurstilbud og prioriteres midler til jevnlig kursing av kommunale/ interkommunale skadefellingslag med mål om å øke effektiviteten ved skadefelling av rovvilt ved akutte skadesituasjoner.
Det offentliges økonomiske ansvar for skadefelling skal forsterkes og klargjøres. Deltakere i kommunale fellingslag skal som i dag få økonomisk kompensasjon fra første dag.
Klarere prioritering av beiteområdene
For å få tapstallene for beitenæringen ned skal soneinndelingen forvaltes tydelig. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Samtidig skal det ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.
Rovviltforliket har derfor motsetninger som vil videreføre konfliktnivået på viktige områder:
– Man sier i forliket at det ikke skal være rovdyr som representerer noen fare i reinens kalvingsområder. Men i Midt-Norge ligger ynglingsområdene for både jerv og bjørn midt i kalvingslandet, og påfører den sørsamiske reindriften store kalvetap. Dette er et eksempel på at forliket ikke løser alle konflikter, sier Vigdis Hjulstad Belbo.
Det er svært viktig at det nå må skje en konkret og tydelig prioritering av beiteinteressene i de områdene som er bestemt at skal være prioriterte beiteområder. Uttak av dyr som gjør skade på beitedyr skal gjøres raskt, og miljøforvaltningen skal i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd.
I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene lisensfellingskvote er gitt. Uttak i det som av rovviltnemndene er definert som prioriterte beiteområder i de enkelte regionene blir prioritert.
For å øke forutsigbarheten i beitenæringen skal det, utenfor prioriterte yngleområder for bjørn, gis økt adgang til lisensfelling av hannbjørner slik at forekomsten av hannbjørner i prioriterte beiteområder reduseres.
Det er viktig at Stortinget også legger til grunn at forvaltningen skal utøves på en slik måte at det ikke er behov for beitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beiteområder.
Redusert bestandsmål for bjørn
Det var nye bestandsmål for bjørn og ulv som var utgangspunktet for forhandlingene.
Det er bra at bestandsmålet for bjørn reduseres fra 15 til 13 årlige ynglinger, men USS er bekymret for at 13 ynglinger fortsatt vil medføre for stor belastning i berørte områder. Det vil være svært vanskelig å opprettholde beitenæring i yngleområder for bjørn.
Det er derimot positivt at antallet hannbjørner skal reduseres betydelig, da disse påfører beitenæringen store skader også utenfor yngleområdene. Det settes et konkret tak på antall hannbjørn, som ikke skal overstige 1,5 ganger antallet binner – dog ikke slik at uttak av hannbjørn tas innenfor binneområdene. Antall binner settes til 6,5 pr yngling.
Ulv – tettere samarbeid med Sverige
Dagens bestandsmål ligger fast inntil det er avklart hvorvidt det blir enighet med Sverige om samarbeid om bestandsregistrering og grenseulvfordeling. Det skal tas stilling til endelig bestandsmål for ulv når en avtale med Sverige er på plass, og senest innen 2013. Det presiseres også at måloppnåelsen (antallet ynglinger) skal ses over flere år i sammenheng, og på denne bakgrunn skal det foretas en ny vurdering av bestandsmålet for ulv.
Ulverevirer i grenseområdet skal regnes inn i det norske måltallet, og utgangspunktet for forhandlingene med svenske myndigheter er at grenseulv skal regnes med en faktor på 0,5. USS mener også det er riktig å telle grenserevir med i det norske bestandsmålet, da disse i realiteten også er en del av den norske ulvebestanden.
Det er videre positivt at det settes ned et utvalg som skal evaluere ulvesonen.
Det er beklagelig at forliket ikke innebærer bedre avklaring på situasjonen i ulveutsatte ulveområder, da det i berørte lokalsamfunn har oppstått betydelig frykt. USS registrerer likevel at denne situasjonen er blitt tatt på alvor i forliket, da det skal iverksettes tiltak – herunder felling – overfor dyr med unormal/sosialisert atferd, for å forhindre skade eller for å ivareta helse og sikkerhetshensyn. Det er viktig at storting og regjering sørger for at det oppnås enighet om ulveforvaltningen innen 2013.
Jerv og gaupe
Bestandsmålene for jerv og gaupe er etter rovviltforliket i 2004 på henholdsvis 39 og 65 årlige ynglinger står fast. Antallet ynglinger av jerv og gaupe har de siste årene ligget betydelig over bestandsmålet. Det er viktig at det i forliket slås utvetydig fast at rovviltforvaltningen nå skal skje på en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålet som mulig, og at forvaltningen må iverksette de tiltak som er nødvendig for å holde bestandene på det vedtatte nivået.
Nødverge
USS har lenge argumentert for at nødverge også bør gjelde for hund, og er glad for at det nå er bestemt at hund skal inkluderes i nødvergeretten. Forlikspartnerne skal tas med på råd før lovforslaget fremmes for Stortinget.
USS vil følge med på iverksettingen av det nye forliket, og arbeide videre for en avklaring om ulv.