1 Det kommunale selvstyret må styrkes i arealpolitikken

Stortinget grunnlovfestet i 2016 det kommunale selvstyret i Grl. § 49 og lovfestet i 2018 å «fremme det kommunale selvstyret», jf kommuneloven § 1-1. I 2017 strammet regjeringen inn statens innsigelsesadgang i plan- og bygningsloven, og i Granavolden-plattformen har regjeringen besluttet «å styrke det lokale selvstyre og legge til rette for levende lokalsamfunn og vekst i hele landet». – USS 97 medlemskommuner forventer nå at disse positive politiske og juridiske løfter til kommunene settes ut i praksis.

Landsmøtet viser til at et flertall i forvaltningslovutvalget, NOU 2019:5, foreslår klarere retningslinjer for statens rett til overprøving av kommunale vedtak i forvaltningsloven § 34. Landsmøtet støtter flertallets forslag, men sier klart nei til forslag fra mindretallet om å redusere det kommunale selvstyre.

2 Bruk av utmarka i klimakampen

Det pågår for tiden store endringer i Norge, som over tid endrer samfunnsstrukturer og med negativ betydning for klima og naturmangfoldet. Sentralisering og gjengroing endrer naturmangfoldet, fører til lavere aktiviteter og tap av arter i viktige utmarksområder. FNs klimapanel har slått fast at viktig tiltak for å nå klimamålene er å utnytte utmarksbeiteressursene bedre enn vi gjør i dag. Kulturlandskap er fremholdt som sentralt i bøndenes fellesgodeproduksjon for samfunnet.

Det er landsmøtets syn at disse anbefalinger bør vektlegges i all arealplanlegging og -bruk, både av kommuner og stat. Utmarksbeite må økes i tråd med FNs klimapanels anbefalinger, ikke reduseres.

3 Staten må straks involvere berørte kommuner i suppleringsvern av verdifulle utmarksområder

Regjeringen har iverksatt arbeid med supplering av gjeldende verneområder, og innen 1.mai 2019 skal samlet oversikt over omfang og aktuelle konkrete områder foreligge. Arbeidet har så langt i mange fylker foregått uten involvering av berørte kommuner. I alt 81 av USS medlemskommuner har områder utpekt for mulig vern.

Det er landsmøtets syn at unnlatelsen av å involvere berørte kommuner er i strid med gjeldende rett: Naturmangfoldloven §41 pålegger staten å «(..)legge til rette for en saksbehandling med best mulig samarbeid» bla med kommuner, og dette samarbeidet skal igangsettes allerede ved de naturfaglige registreringer av mulige verneverdier. Av KLDs rundskriv T-2015-2 fremgår at «en avgjørende forutsetning for å få aksept for områdevern, er god forankring og aksept i lokalsamfunnet».

Landsmøtet ber regjeringen straks besørge den lovpålagte involveringen av berørte kommuner.

4 Innføring av fjelloven i Nordland og Troms

Stortinget har ved anmodningsvedtak nr. 837 av 8. juni 2017 bedt regjeringen om å utrede om fjelloven kan gis samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense.

Landsmøtet ber regjeringen snarest følge opp anmodningsforslaget, og viser til USS høringer til SRU II og statsallmenningsutvalget.

5 Oppfølging av evalueringsutvalgets rapport om Mineralloven

Evalueringsutvalget anbefalte i desember 2018 en modernisering av mineralloven, samt at det bør vurderes innført en naturavgift og grunnrenteskatt på utvinning av mineraler.

Landsmøtet viser til at det i rapporten påpekes mange viktige problemstillinger av nasjonal og lokal betydning, som krever grundigere utredning. I en slik utredning bør legges til grunn at de lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for næringsvirksomhet, gis en andel av den verdiskaping som naturressursene er opphav til. Landsmøtet mener det også bør vurderes om det er behov for tidsbegrensning av driftskonsesjoner.

6 Motorferdsel i utmark – behov for grenseoppgang mellom kommunene og staten

Landsmøtet ser motorferdsel i utmark som en viktig del av den enkelte kommunes arealforvaltning, hvor motorferdselen både skal tilpasses vern av naturmiljø og fremme innbyggernes trivsel.

Dagens forvaltningsregime er ikke tilfredsstillende, og flere fylkesmenn tilsidesetter kommunenes forskrifter uten saklig grunnlag. Gjeldende forvaltning fører til uforholdsmessig mye byråkrati både i dispensasjons- og klagesaker.

USS vil be departementet om en snarlig dialog med sikte på forbedring av motorferdselsregimet og en klargjøring av ansvarsforholdet mellom kommune og fylkesmann.

7 Fritidsboliger er grunnleggende for mange utmarkskommuner

Hyttepolitikken er for mange utmarkskommuner en grunnpilar for bosetting og utvikling. Hyttebygging reiser samtidig utfordringer rundt lokalisering, dimensjonering og finansiering av infrastruktur og lovpålagt offentlig tjenesteproduksjon. USS vil jobbe aktivt for å ivareta kommunenes interesser i alle saker som berører våre medlemskommuner som vertskap for hyttebygging – til beste for kommunens innbyggere, deltidsinnbyggere og naturmangfoldet.

8 Forvaltningen av rovvilt krever nye grep

Landsmøtet viser til at FNs klimapanel har fremholdt utmarksbeite som viktig i klimaarbeidet. Denne kunnskapen må innlemmes også i rovviltforvaltningen Landsmøtet krever derfor at beiteprioriterte områder gis bedre rettsvern og at tidligere beiteområder vurderes gjenåpnet.  Landsmøtet er tilfreds med den konsultasjonsordningen regjeringen har etablert med USS og ber den videreført.

Landsmøtet mener det straks bør iverksettes forbedringer av rovviltforvaltningen, og viser til Mattilsynets bekymringsmelding av 14.mars 2019. Mer effektivt uttak på sporsnø, bedre registreringsarbeid og raskere uttak i skadesituasjoner er vitalt for ikke å øke konfliktnivået.

Erstatningsordningen for tap til rovvilt er ikke tilfredsstillende og stiller i mange tilfelle for strenge krav til dokumentasjon eller sannsynliggjøring av tap. USS vil ta forholdet opp i konsultasjonsmøtet med departementene.

Mattilsynets alarm om de uakseptable forholdene for reindrifta krever strakstiltak fra regjeringens side. USS vil ta forholdet opp i neste konsultasjonsmøte i mai.