Regjeringen la 7. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. For USS-kommunene er det særlig tre saker som peker seg ut: en betydelig reduksjon i tilskuddsordningen for rovvilttiltak, en styrking av arbeidet med villrein og en omdisponering av midler til utvikling av digitalt system for saksbehandling og rapportering etter regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag.
Statsbudsjettet behandles nå i Stortinget. USS vil følge budsjettbehandlingen tett, og vil overfor Stortinget understreke betydningen av at nasjonale mål for naturmangfold og rovviltforvaltning må følges opp med virkemidler som fungerer lokalt. For USS er det avgjørende at kommunene gis reell innflytelse, tilstrekkelige ressurser og praktiske handlingsrom i saker som direkte berører lokalsamfunn, beitenæring, reindrift, friluftsliv og lokal verdiskaping i utmark.
Betydelig kutt i tilskudd til rovvilttiltak
Klima- og miljødepartementet foreslår posten om «Tilskudd til rovvilttiltak» bevilges med 43,6 mill. kroner i 2027. Dette er en reduksjon på 28,1 mill. kroner fra 2026. Ifølge budsjettforslaget er posten redusert med 20 mill. kroner som et innsparingstiltak for å finansiere andre tiltak i statsbudsjettet. I tillegg er 10 mill. kroner omdisponert til kap. 1420 post 21 til utvikling av et digitalt system for saksbehandling og rapportering på motorferdselsområdet.
Posten dekker forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, herunder godtgjøring til lokale fellingslag. Bevilgningen kan også brukes til tiltak som styrker kunnskapsgrunnlaget for å nå målene i rovviltforvaltningen.
For USS-kommunene er dette et uakseptabelt forslag. Rovviltpolitikken forutsetter at det skal være mulig å ha både rovvilt og aktiv beitebruk i norsk utmark. Da må staten også sørge for tilstrekkelige midler til forebyggende tiltak, konfliktdemping, kunnskapsinnhenting og lokal beredskap. Et kutt i denne posten vil svekke arbeidet i kommuner som allerede står i krevende situasjoner og avveininger mellom rovvilt, beitebruk, reindrift, lokalsamfunn og andre utmarksinteresser.
USS vil særlig peke på at lokale fellingslag og forebyggende tiltak er praktiske virkemidler som har direkte betydning for konfliktnivået. Når slike midler reduseres, blir det desto viktigere at de gjenværende midlene innrettes slik at de faktisk treffer de områdene og kommunene hvor konfliktene er størst.
40,5 millioner kroner mer til villrein
Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med villrein med 40,5 mill. kroner, slik at innsatsen økes til 124,2 mill. kroner i 2027. Av styrkingen kommer 25 mill. kroner fra Statens villreinfond. Midlene skal blant annet gå til oppfølging av tiltaksplanene for villreinområdene, styrket oppfølging hos statsforvalteren og informasjonsarbeid i Statens naturoppsyn.
Ifølge Klima- og miljødepartementet skal midlene blant annet kunne benyttes til enkelttiltak som å stenge turisthytter, flytte eller stenge veier, og legge ned enkelte parkeringsplasser og rasteplasser. Departementet viser til at 90 prosent av all europeisk villrein er i Norge, og at Norge derfor har et særskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen.
USS deler vurderingen av at villreinen er under press, og at det trengs målrettede tiltak i villreinområdene. Samtidig berører tiltakene mange USS-kommuner direkte. Stenging eller flytting av veier, parkeringsplasser, rasteplasser og turisthytter kan få betydning for lokalsamfunn, friluftsliv, reiseliv, beredskap, ferdsel, næringsutvikling og lokal bruk av utmark. For USS er det derfor avgjørende at oppfølgingen av tiltaksplanene skjer i reelt samarbeid med berørte kommuner og lokalsamfunn.
Midler til digitalt system for motorferdsel i utmark og vassdrag
I budsjettforslaget opplyses det at 10 mill. kroner er bevilget til utvikling av et digitalt system for saksbehandling og rapportering på saksområdet motorferdsel i utmark og vassdrag.
Motorferdsel i utmark er et sentralt tema for mange USS-kommuner. Et bedre digitalt system kan gi mer effektiv saksbehandling, bedre rapportering og mer ensartet praksis. Samtidig må digitalisering ikke innebære økt statlig detaljstyring eller mer administrative byrder for kommunene. Systemet bør utformes slik at det støtter kommunenes arbeid, forenkler saksbehandlingen og ivaretar kommunenes rolle som lokal forvaltningsmyndighet.
USS vil derfor følge utviklingen av systemet og arbeide for at kommunene involveres tidlig.