USS-nytt nr 8-9/2001 Stortinget følger opp USS-krav om økte ressurser til kommunal forvaltning

I avsnittet om ”Samarbeid mellom stat og kommune” heter det:

”Komiteen har merket seg at Regjeringen vil styrke det kommunale miljøarbeidet, og gi kommunene større frihet til selv å velge ambisjonsnivå og virkemidler i arbeidet med lokale miljøproblemer.

Komiteen er enig i dette og mener det vil forsterke en samlet miljøvernpolitikk innenfor rammen av nasjonale målsettinger.

Komiteen viser til Innst.S.nr.256 (1999-2000) der den ser fram til den bebudede utredningen som skal klargjøre kommunenes handlingsrom for å utvikle en lokalt fundert og samordnet politikk for bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold.

Komiteen har også merket seg at Regjeringen vil fjerne unødige særkrav og hindringer på miljøvernområdet som et ledd i forenklingen av det statlige regelverk overfor kommunene. Komiteen mener dette kan bidra til å frigjøre ressurser som kan benyttes til miljøoppgaver i kommunene.

Komiteen ser positivt på at Regjeringen har invitert 16 kommuner fra hele landet til et prosjektsamarbeid som skal gi råd og veiledning til departementet om hvordan man kan styrke og utvikle den lokale miljøvernpolitikken.

Komiteen mener det er viktig å styrke det kommunale miljøarbeidet. En viktig forutsetning for bærekraftig utvikling er at den enkelte tar ansvar, at lokale og frivillige organisasjoner engasjerer seg og at lokaldemokratiet bidrar til en nødvendig omlegging av politikken. Dette er lettere å få til dersom kommunene gis mer ansvar og større frihet innenfor miljøpolitikken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil likevel uttrykke bekymring for mangelen på økonomiske og faglige ressurser i mange kommuner, og at miljøarbeidet derfor kan bli nedprioritert.

Flertallet vil understreke betydningen av at kommunene har miljøfaglig kompetanse, og at kommunene gis de økonomiske rammene som gjør dette mulig. Dette er viktig i flere sammenhenger, spesielt når det gjelder energiplanlegging og vern av biologisk mangfold.

Flertallet viser til at 110 kommuner står uten egen miljøansvarlig, og at 50 % av kommunene har fjernet miljøvernlederstillingen de siste årene. Flertallet mener derfor det er viktig å finne støttefunksjoner som er nødvendige for at kommunene skal greie å ivareta mangfoldet og miljøoppgavene på en forsvarlig og bærekraftig måte.

Flertallet mener at nødvendige økte ressurser må følge med når kommunenes ansvar på miljøområdet økes.”

I avsnittet om ”Rovviltpolitikk” uttales:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener disse fire forslagene ga en brei gjennomgang og debatt om rovdyrpolitikken i Norge. Stortinget bekreftet nok en gang at hovedmålet for den norske rovdyrpolitikken er at vi fortsatt skal ha levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge. Flertallet vil bemerke at innstillingene til de fire forslagene inneholdt stor vilje til å finne tilnærminger som kan bidra til å redusere konfliktnivået innen rovviltforvaltningen.

Komiteen vil minne Regjeringen om behovet for å treffe tiltak som kan redusere frykt hos dem som bor i rovdyrområdene. Stortinget vedtok at det skal utarbeides en ny Stortingsmelding om rovviltforvaltning og at denne skal fremlegges senest innen utgangen av 2003. Her vil også spørsmålet om eventuelt avvikling av kjerneområder bli belyst.

Komiteen har merket seg at Regjeringen allerede før sesongen 2001 vil evaluere forvaltningen av jerv med sikte på endringer som vil begrense antallet drepte sau og tamrein. Dersom Regjeringen, etter evalueringen, finner at jervebestanden er større enn forventet i Sør-Norge, mener komiteen at kjerneområde for jerv i Sør-Norge kan avvikles.

Komiteen sier seg enig i Regjeringens arbeid med at naturforvaltningen forankres lokalt, og at kommunene får et noe større ansvar for gjennomføringen av rovdyrpolitikken. Dette må skje innenfor de rammer og retningslinjer staten trekker opp, slik at den nasjonale helhetlige politikken ikke fragmenteres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at det statlige jegerkorpset, som er en integrert del av SNO, har bidratt til en mer effektiv felling av rovdyr. Dette er individer som skal felles for å sikre en balansert rovdyrforvaltning. Flertallet viser til at dette vil gi mindre konflikter, og ber Regjeringen prioritere dette tiltaket innenfor rammen av hva som er biologisk forsvarlig.”

I avsnittet om ”Motorferdsel” uttaler komiteen:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser seg fornøyd med at åtte kommuner er valgt ut for å delta i en prøveordning angående snøscooterkjøring, der plan- og bygningsloven skal nyttes som styringsredskap. Flertallet ser fram til å få svar på om planstyrt praksis kan gi bedre forutsigbarhet, mindre administrasjon, bedre service og mindre ulovlig ferdsel uten at den totale ferdselen øker, men heller reduseres i naturområder som av hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv bør skånes mot motorisert ferdsel utover det helt nødvendige. Flertallet ønsker en midlertidig rapport midtveis i forsøksperioden.

Da komiteen behandlet Dok.nr.8:29 (1998-1999) og Innst.O.nr.56 (1999-2000), var det stor enighet om at dagens regelverk ikke er i samsvar med utviklingen i forhold til snøscooterkjøring. Komiteen forventer at nødvendige endringer i nasjonal forskrift om vinterkjøring er på plass før neste vintersesong, og at Stortinget blir orientert om dette. Komiteen ønsker fortsatt en restriktiv holdning til barmarkskjøring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener formålet med lov om motorferdsel i utmark ikke må svekkes. Hensynet til naturmiljø, herunder det biologiske mangfoldet, og trivsel må opprettholdes. Miljøverdier som ren luft, rent vann, stillhet og ro må fortsatt være viktige verdier å ivareta. Lovens hovedprinsipp i § 3 om forbud mot motorferdsel må opprettholdes som et generelt utgangspunkt.

Flertallet påpeker at kommuner som ønsker å opprettholde en restriktiv praksis for snøscooterkjøring, må kunne fortsette med det. Kommuner som ønsker å opprette egne løyper, skal kunne gjøre dette på spesielle forutsetninger og etter nærmere prosedyre og planlegging. Flertallet forutsetter at disse løypene legges til områder der miljøbelastningene blir minimale. ”

Komiteens syn på lokal miljøforvaltning og økonomi oppsummeres slik i avsnittet om ”Økonomiske og administrative konsekvenser”:

”Støtte til kommuner som tar spesielt ansvar for den nasjonale miljøpolitikken

Komiteen vil vise til den vekt Regjeringen nå legger på at kommunene skal ta større ansvar og gis større myndighet med sikte på å realisere nasjonale miljømål. Komiteen støtter en slik tilnærming. Komiteen vil legge vekt på at kommunene i denne sammenheng kan gis økonomisk støtte og kompensasjon for de tiltak som iverksettes i ulike kommuner for å sikre nasjonale målsettinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at det bør utvikles kriterier for verdsetting av den innsats ulike kommuner gjør for miljøet med sikte på positiv uttelling i det økonomiske inntektssystemet til kommunene.

Som et eksempel kan nevnes at kommuner som får vernet spesielt store deler av sine arealer etter naturvernloven og/eller som tar ansvar for yngling av arter som ulv, bjørn og jerv bør få uttelling for dette ved vurdering av de årlige overføringene fra staten. Dette fordi et fåtall kommuner på denne måten tar et spesielt ansvar for å realisere nasjonale miljømål og dermed internasjonale forpliktelser på vegne av hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det bør utvikles kriterier for verdisetting av miljøutfordringene kommuner har og at dette innarbeides i inntektssystemet.”

USS finner det tilfredsstillende at et så stort flertall i komiteen understreker betydningen av at kommuner med betydelig natur- og miljøoppgaver må tilføres de nødvendige økonomiske ressurser. Som påpekt i resolusjonen fra USS-landsmøte var Stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand mangelfull på dette punkt.

USS’ landsstyre vil på neste styremøte 22. juni drøfte hvorledes Stortingets uttalelser bør følges opp.

1.       Samerettsutvalget

Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt av Kongen i Statsråd den 1. juni 2001.

Ny leder for Samerettsutvalget er sorenskriver Bjørn Solbakken.  Blant medlemmene er sekretær i USS, advokat ved Høyesterett Caroline Lund oppnevnt.

Fra mandatet hitsettes:

”2. Utvalget bør utrede generelt spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen og bruken av land og vann i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke. Utvalget bør ta sikte på å identifisere de aktuelle områdene i samsvar med artikkel 14 nr. 2 i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

Utredningen bør generelt gi dels en framstilling av rettsutviklingen og av rettstilstanden i dag, dels en begrunnet vurdering av hvilke endringer i rettstilstanden som er ønskelige.

Utvalget bør gi en historisk redegjørelse for hvilke sedvaner, rettsoppfatninger og rettsregler som har gjort seg gjeldende når det gjelder retten til og bruken av land og vann i samiske bruksområder i den utstrekning det er nødvendig for å klarlegge gjeldende rett og legge fram forslag til løsninger. På samme måte bør det gis en historisk redegjørelse for den faktiske bruken av land og vann i disse områdene og for eventuelle uoverensstemmelser mellom rett og faktisk bruk.

Både når det gjelder den rettshistoriske framstilling og redegjørelsen for den faktiske bruken av land og vann i de samiske bruksområder, vil utvalget kunne bygge på tidligere utredninger. Dersom det er nødvendig for å frambringe tilstrekkelig dokumentasjon, kan utvalget ta initiativ til ny forskning og/ eller utredninger.

3. Utvalget bør utrede og komme med forslag til hvordan man skal trygge den samiske befolknings muligheter til å utnytte naturressursene i sine bruksområder, samtidig som man anerkjenner den ikke-samiske befolknings interesser. Hensynet til å bevare og sikre samisk kultur og levemåte må stå sentralt. Utvalget bør særlig vurdere reindriftens arealbruk og rettigheter, med sikte på å kunne opprettholde og utvikle en bærekraftig reindriftsnæring. Spørsmål om lokal forvaltning av grunnen og naturressursene bør utredes. Samtidig bør utvalget utrede hvordan den samiske lokalbefolknings eventuelle rettigheter innen sitt bruksområde skal avgrenses mot og fungere sammen med den øvrige lokalbefolknings og andre gruppers rettigheter og interesser. Det bør klarlegge eventuelle ulikheter i interesser mellom forskjellige deler av den samiske befolkning. I den utstrekning det blir nødvendig, bør utvalget utrede og gi anvisning på hvem som skal være bærere av eventuelle særlige samiske rettigheter. Utvalget bør kartlegge og komme med forslag til løsninger som kan dempe eventuelle konflikter mellom ulike bruksmåter for grunnen – bl.a. utøvelsen av reindrift, jordbruk, husdyrbruk, skogsdrift, fiske, industri og vannkraft, gruvedrift, turisme, forsvar, naturvern og friluftsliv osv. Det tenkes her både på eventuelle konflikter mellom samiske og ikke-samiske brukere og på eventuelle konflikter mellom ulike interesser innen disse to kategoriene.

I arbeidet med disse spørsmålene skal utvalget legge vekt på samiske og lokale sedvaner og rettsoppfatninger vedrørende bruken av land og vann i de aktuelle områder. Utvalget skal legge vekt på den internasjonale rettsutviklingen på området og legge frem forslag som ikke er i strid med Norges internasjonale forpliktelser, herunder FN-konvensjonen 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

Utvalget bør vurdere om forslag til løsninger kan gjennomføres ved tillempinger i eksisterende forvaltningsordninger, eller om en bør innføre nye ordninger. Utvalget bør også vurdere behovet for endringer i gjeldende rettsregler, og eventuelt legge fram forslag til bestemmelser. Utvalget bør vurdere om det er behov for lovregler i en egen lov, eller om eventuelle nye lovbestemmelser bør tas inn i gjeldende lovverk. Utvalget skal herunder vurdere om fjellova bør legges til grunn for forvaltningen.”

Utvalget skal avgi sin avsluttende utredning innen 1 juli 2005.