USS-nytt nr 7/2003 Rovdyr i områder utenfor den vedtatte forvaltningssone

1. Forvaltningssonen for ulv

Norge har lagt opp til et system med såkalt differensiert forvaltning, hvilket innebærer at man   har oppstilt et mål om å ha en levedyktig rovviltbestand, samtidig som dette skal være mulig å kombinere med en aktiv landbrukspolitikk.

Denne kombinasjonen skal la seg forene ved at det settes inn tiltak for å redusere konfliktnivået mellom verneinteressene og landbruksinteressene. Som ledd i dette, er det blant annet opprettet kjerneområder eller forvaltningsområder for visse typer rovdyr. I 1994 ble det opprettet fem kjerne­områder for bjørn og tre kjerneområder for jerv. Man anså det den gang imidlertid ikke nødvendig å opprette kjerneområder for ulv ettersom bestandssituasjonen ikke gav grunnlag for dette. Ettersom ulvebestanden har tatt seg opp, opprettet regjeringen i 2001 et forvaltningsområde for etablering av ulv i deler av Sør-Norge fra Hedmark til Aust-Agder. Det har ikke vært opprettet kjerneområder for gaupe.

Innenfor forvaltningssonen tillates revirmarkerende par og familiegrupper etablert. Dette innebærer at rovdyr som oppholder seg innenfor forvaltningssonen eller kjerneområdene skal ha et sterkt vern.

Utenfor sonen tillater man ikke at familiegrupper eller revirmarkerende par etablerer seg.

Rogaland ligger utenfor forvaltningssonen.

2. Regelverket for rovviltforvaltningen

Rammene for norsk rovviltforvaltning er trukket opp gjennom internasjonale avtaler og norsk miljøvernpolitikk, nedfelt i lovverk, forskrifter og politiske dokumenter.

Norge er tilsluttet flere internasjonale konvensjoner som har betydning i rovviltarbeidet, hvorav den mest kjente er den såkalte Bernkonvensjonen.

Forpliktelsene i Bernkonvensjonen er nå inntatt i viltloven av 1981 ved endringslov av 2000.

Viltlovens § 12, som ble endret i 2000, lyder som følger:

”Etter nærmere forskrift som Kongen fastsetter kan departementet, uten hensyn til de regler som ellers gjelder, iverksette felling av eget tiltak eller gi tillatelse til felling av et bestemt antall individer av bjørn, jerv, ulv og gaupe for å forhindre skade på bufe eller tamrein. Forskriften skal gi regler om differensiert forvaltning. For å sikre bestandens overlevelse skal det i forskrift fastsettes særskilte kriterier for adgangen til felling i nærmere bestemte områder.

Avgjørelse om felling i henhold til forskrift etter første ledd skal være begrenset til et bestemt område og et bestemt tidsrom”.

I 2000 ble det i medhold av denne bestemmelse fastsatt forskrift for forvaltning av bjørn, jerv m.m

Forskriftens formål ”er å sikre overlevelsen av bestander av bjørn, jerv, ulv og gaupe på lang sikt. Innenfor denne ramme skal det arbeides for at de skader disse rovviltartene volder for bufe- og tamreinnæring blir minst mulig. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til vern av rovviltbestandene og hensynet til beitebruk vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter.”

I § 2 er det oppstilt generelle vilkår for felling:

”Tillatelse til felling av bjørn, jerv, ulv og gaupe etter bestemmelsene i §3, §4, §5 kan bare gis dersom felling ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse.

Tillatelse til felling av bjørn, jerv og ulv etter bestemmelsene i § 3 kan bare gis dersom det ikke er noen annen tilfredstillende løsning vurdert i henhold til prinsippet om differensiert forvaltning, jfr. § 1.”

§ 3 har regler for når tillatelse til felling kan gis med det formål å forhindre skade på bufe og tamrein, og lyder:

”For å forhindre at bjørn, jerv, ulv eller gaupe gjør skade på bufe eller tamrein, kan direktoratet treffe vedtak om felling av eget tiltak eller etter søknad. Fylkesmannen kan på samme vilkåre treffe vedtak om felling av gaupe.

Avgjørelsen skal bygge på en helhetsvurdering av skadenes betydning i forhold til behovet for vern av rovviltet, sett i henhold til prinsippet om differensiert forvaltning, jf.§ 1.

Ved utøvelsen av dette skjønnet skal det særlig tas hensyn til:

a.       størrelse og sammensetning av vedkommende rovviltbestand

b.       områdets betydning som beitemark

c.   skadenes omfang og utvikling

d.       potensialet for framtidige skader

I tillegg, og særlig innenfor nærmere fastsatte kjerneområder eller særskilte forvaltningssoner for rovvilt, skal det legges vekt på om det i stedet kan gjennomføres forebyggende tiltak for å begrense skadene.”

En nødvendig betingelse for at fellingstillatelse kan gis, er for det første at dette ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse.

Dette vilkåret må ses i sammenheng med myndighetenes mål for rovviltbestanden.

Når det gjelder ulv, har Norge lagt seg på et mål om at det skal etableres 8-10 familiegrupper.

Departementet har i Ot.prp. nr. 37 på s. 13 uttalt at ”vurderinger knyttet til bestandens overlevelse er et skjønnsmessig spørsmål som forvaltningen må vurdere på faglig grunnlag til enhver tid. Bestandens overlevelse relaterer seg ikke til hvert enkelt individ. Det er summen av forvaltningstiltak som skal ivareta bestandens overlevelse”.

3. Rovdyr utenfor forvaltningssonen

Ved registrering av rovdyr utenfor de vedtatte forvaltningssoner, gis det ikke automatisk fellingstillatelse. Utgangspunktet er likevel at det i slike områder ikke skal legges til rette for fast etablering. Det innebærer at det skal vesentlig mindre til for å innvilge fellingstillatelse her, forutsatt at ikke fellingstillatelse vil være skadelig for bestandens overlevelse. Med andre ord vil rovviltforvaltningen utenfor de vedtatte forvaltningssoner avhenge av status innenfor forvaltningssonene.

Videre må man vurdere hvorvidt det kan iverksettes andre forebyggende tiltak enn felling. Dersom det er mulig å iverksette andre tiltak, vil tillatelse til felling sannsynligvis ikke gis.

Forvaltningen må dernest foreta en skjønnsmessig helhetsvurdering av områdets betydning som beitemark.

I områder med store og viktige beiteforekomster, vil sannsynligheten for å nå frem med et fellingsvedtak være større enn i områder med mindre viktige beiteområder. Dette vil særlig være aktuelt for Rogaland og Sirdal ettersom det her forefinnes en betydelig forekomst av beiteområder. Sauenæringen er således av stor betydning for distriktet.

Dersom det registreres ulv i områder utenfor den vedtatte forvaltningssone, så medfører ikke dette automatisk at det gis fellingstillatelse. Vurderingen vil måtte foretas på bakgrunn av de hensyn som er nevnt ovenfor.

Etter at det ble observert ulv i Rogaland og registrert ulvetap, søkte Rogaland Sau- og geitalslag for andre gang den 20. januar 2003 Direktoratet for naturforvaltning om fellingstillatelse på ulv.

Direktoratet avslo søknaden om felling i vedtak av 21. januar 2003.

Vedtaket ble påklaget av Rogaland sau- og geitalslag den 22. januar 2003.

Direktoratet for naturforvaltning omgjorde sitt vedtak den 7. februar 2003 med følgende begrunnelse:

”I dette tilfellet er det kun avdekket en ny skade etter at direktoratet avslo siste søknad om felling. Kunnskap om områdets betydning som beiteområde for sau, at området er et av landets mest sauetette samt at næringa i dette området er tilpasset et sauehold med dyr på utmarksbeite gjennom hele året tilsier at skadepotensialet i området er svært høyt. Selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger opplysninger om nye skader vurderer DN situasjonen slik at sannsynligheten for at nye skader oppstår vil være betydelig”.

Denne tillatelsen kan gjøres gjeldende i tidsrommet 8.2.03-15.03.03.

4. USS`arbeid

Rovdyrpolitikken har alltid vært en viktig sak for USS. USS vil gjennom sitt arbeid fremme medlemskommunenes syn på rovviltarbeidet og rovviltpolitikken generelt. Ettersom det skjer en spredning av rovdyr til nye områder, er det USS`s oppfatning at jo flere kommuner som står samlet, jo større slagkraft kan utvises i de felles utfordringer kommunene står overfor.

Spørsmål eller kommentarer kan rettes til Anita Wirak, tlf. 22 47 18 00, epost: anita.wirak@hjort.no.