USS-nytt nr 4/2003 Småkraftverk, mini- og mikrokraftverk i vernede vassdrag

Sekretariatet har mottatt flere henvendelser fra medlemskommuner i USS om for tunge behandlingsprosedyrer. USS har derfor tatt initiativ overfor de statlige myndigheter for å effektivisere dagens saksbehandling. Sekretariatet har videre under utarbeidelse en modell for utbyggingsavtale mellom kommune og utbyggere av småkraftverk.

I mars 2002 arrangerte LVK i samarbeid med Advokatfirmaet Hjort et seminar om mikro- og minikraftverk og forholdet til kommunale og statlige saksbehandlingsprosesser. Formålet var å gi medlemskommunene en bred orientering om regelverket. USS’ medlemskommuner var invitert, men ikke alle kommuner var til stede på dette seminaret. Fortsatt synes det å herske en del uklarheter rundt dagens regelverk om bygging av mini- og mikrokraftverk i vernede vassdrag. På oppfordring fra flere medlemskommuner følger en redegjørelse for dagens regler:

1.            Er tiltaket konsesjonspliktig? Vurderingstemaet

Mange kommuner har reist spørsmål om det vil være mulig å bygge småkraftverk, mini- og mikrokraftverk i et vernet vassdrag.

Dette vil bero på om tiltaket er konsesjonspliktig. Dersom tiltaket ikke er konsesjonspliktig, kan det iverksettes selv om vassdraget er vernet. Vurderingstemaet er om tiltaket vil være “til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser”, jfr vannressursloven § 8.

I vannressursloven § 34 er det videre inntatt særlige regler for kraftutbygging i vernede vassdrag. Her heter det:

“Ingen må foreta kraftutbygging i strid med Stortingets vedtak om vern av vassdrag.

Alle planter om kraftutbygging i vernede vassdrag må meldes til vassdragsmyndigheten for vurdering før gjennomføringen av tiltaket.

Reglene i § 35 gjelder så langt de passer for kraftutbyggingstiltak i vernede vassdrag.”

Mikro- og minikraftverk er kraftstasjoner med installasjon inntil 1000 kW. Småkraftverk er kraftverk med installasjon inntil 10.000 kW. Størrelsen på installasjonen er i og for seg ikke tema i forhold til lovens bestemmelse om konsesjonsplikt, men et småkraftverk med installasjon mellom 1000 kW og 10.000 kW vil normalt anses å berøre “allmenne interesser” og er derfor konsesjonspliktig. Det vil således sjelden være mulig å etablere et småkraftverk i et vernet vassdrag.

Når det gjelder mini- og mikrokraftverk vil vurderingen av om et tiltak er konsesjonspliktig eller ikke være strengere i et vernet vassdrag enn i andre vassdrag. Den strengere vurderingen følger blant annet av Verneplanene  III (1986) og IV (1992). Verneplan IV sier dette om konsesjonsvurderingen:

”Som det fremgår av Verneplan III legger konsesjonsmyndighetene til grunn en strengere fortolkning av vassdragsloven §§ 104-106 i vernede vassdrag.”

Vassdragsloven er nå avløst av vannressursloven, men den strengere vurderingen gjelder også her.

Vassdragsvernet er lovfestet i vannressursloven § 35 hvor det heter:

”5) Nye anlegg kan bare tillates hvis hensynet til verneverdiene i vassdraget ikke taler imot

…

8) Når vassdragsmyndigheten treffer avgjørelser som gjelder et vernet vassdrag etter denne lov, skal det legges vesentlig vekt på hensynet til verneverdiene.”

Prinsippet om en strengere vurdering av konsesjonsplikten i vernede vassdrag, går også frem av NVEs veiledere. I NVE veileder 1/2002 heter det på side 25:

”For tiltak i vernede vassdrag er det forutsatt at det legges en strengere fortolkning til grunn ved vurdering av konsesjonsplikten enn i vassdrag som ikke er vernet.”

Det følger av dette at det prinsipielt er tillatt å etablere småkraftverk, mini- og mikrokraftverk i vernede vassdrag. I praksis vil imidlertid begrensningene være mange, og det vil normalt bare være de aller minste prosjektene som lar seg realisere.

2.            Hvordan går tiltakshaver frem?

For alle typer inngrep i vassdrag gjelder det at tiltakshaveren har ansvar for å informere vassdragsmyndigheten om inngrep som er eller kan være konsesjonspliktige. Planlagte mikro- og minikraftverk skal meldes til NVEs regionkontorer. Oversikt over disse er vedlagt.

NVEs behandling av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag, går som påpekt over ut på å vurdere om prosjektet er konsesjonspliktig i forhold til vannressursloven § 8.

Dersom prosjektet ikke er konsesjonspliktig, kan det iverksettes, selv om vassdraget er vernet mot kraftutbygging. Hvis NVE derimot finner at tiltaket er konsesjonspliktig, så innebærer det at prosjektet ikke kan igangsettes fordi det ikke er adgang til å foreta konsesjonsbehandling av nye kraftanlegg i vernede vassdrag.

I forbindelse med supplering av verneplan IV har NVE foreslått at det skal åpnes for konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag, men det er i dag usikkert når og om dette blir vedtatt.

Av dette følger at tiltakshaver bør søke å dokumentere at tiltaket ikke vil være “til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser”, jfr vannressursloven § 8 allerede ved første henvendelse til NVE.

3.            NVEs vurdering og vedtak om konsesjonsplikt

NVE foretar en vurdering av de vassdragstekniske løsningene og av prosjektets virkninger på grunnlag av informasjon fra tiltakshaveren og eventuelle uttalelser fra andre myndigheter. Det blir avholdt befaring hvis det er nødvendig.

Som påpekt er vurderingen av om et tiltak kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser strengere i et vernet vassdrag enn i andre vassdrag, fordi det skal tas spesielt hensyn til verneverdiene. Dersom miljøkonsekvensene er usikre eller uoversiktlige, trekker det i retning av at prosjektet blir vurdert å være konsesjonspliktig.

Vannuttaket, eller restvannføringen er et sentralt element i vurderingen av om tiltaket er til skade eller ulempe. NVE tar utgangspunkt i at kraftverket kan ta ut inntil 15 % av middelvannføringen, resten av vannet må slippes forbi vanninntaket. Den alminnelige lavvannføring må alltid være igjen i vassdraget. Det skal likevel foretas en konkret vurdering, slik at størrelsen på vannuttaket som kan aksepteres kan variere fra sak til sak. Kravet til vannføring er i praksis det som oftest gjør at utbyggingsprosjekter i vernet vassdrag ikke lar seg gjennomføre. Overføring av vann fra et vassdrag til et annet vil normalt heller ikke godtas i et vernet vassdrag.

Vurderingen skal munne ut i et vedtak om prosjektet er konsesjonspliktig eller ikke. NVE kan også fatte vedtak som går ut på at prosjektet ikke er konsesjonspliktig dersom visse forutsetninger blir oppfylt. Dette kan være vilkår om at vanninntaket anlegges slik at det ikke kan tappes vann under en viss vannstand, eller krav til estetisk utforming og landskapstilpasning.

NVEs avgjørelse av om det foreligger konsesjonsplikt eller ikke, er et enkeltvedtak som kan påklages til Olje- og energidepartementet.

4.            Nærmere om saksbehandlingen

4.1          Skjema for vurdering av konsesjonsplikt

For en avklaring av konsesjonsplikten, må tiltakshaveren beskrive prosjektet og hvilke virkninger det kan ha for omgivelsene. NVE har utarbeidet et skjema som tiltakshaveren kan benytte. Det fremgår av skjemaet hvilke opplysninger NVE trenger for å ta stilling til om tiltaket er konsesjonspliktig.

4.2     Samordning mellom myndigheter

I tillegg til vannressursloven kan det være nødvendig med en avklaring i forhold til laksefiskeloven og kulturminneloven. NVE samordner saksbehandlingen mellom de ulike myndighetene, og innhenter uttalelse fra fylkesmannen, kommunen, fylkeskommunen og evt. Sametinget.

Ved vurdering av konsesjonsplikt blir det ikke gjennomført noen høring av organisasjoner, naboer eller andre, dette skjer først ved konsesjonsbehandlingen. Og det er som nevnt over i henhold til dagens regelverk ikke aktuelt i vernede vassdrag.

I forhold til konsesjonsplikten etter vannressursloven, er det ikke aktuelt med innsigelser verken fra statlige myndigheter eller organisasjoner.

5.            Forholdet til Plan- og bygningsloven

Prosjektet må i tillegg tilpasses kommunens arealplan, og det må avklares med kommunen om det er nødvendig med byggetillatelse. Denne avklaringen må tiltakshaveren selv foreta.

Dersom det er nødvendig å foreta endringer eller gi dispensasjon fra arealplanen, har naboer, andre berørte interesser og relevante organisasjoner anledning til å uttale seg og til evt å klage på vedtaket.

6.            Relevante regler og veiledere

Vannressursloven § 8 – hovedregel om konsesjonsplikt

Vannressursloven kap. 5 – om vernede vassdrag

Plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser

Verneplan III (1986)

Verneplan IV (St. prp. 118 (1991-92)

NVE veileder 1/1998 Del X om behandling av mikro- og minikraftverk

NVE veileder 1/2002          Behandling etter vannressursloven mv av vassdragstiltak etc.

7.            NVEs regionkontor

Det er NVEs regionkontorer som foretar vurderingen av mini- og mikrokraftverk. Nærmere informasjon og skjema for vurdering av konsesjonsplikt, kan fås ved henvendelse til regionkontoret, og på NVEs internettsider www.nve.no

NVE Region Øst,

Vangsveien 73, postboks 4223, 2307 HAMAR,

Tlf: 62 53 63 50, fax 62 53 63 51

NVE Region Sør

Anton Jenssensgt 5, postboks 2124, 3103 TØNSBERG

Tlf: 33 37 23 00 fax: 33 37 23 05

NVE Region Vest

Naustdalsvn. 1b, postboks 53, 6801 FØRDE

Tlf: 57 83 36 50 fax: 57 83 36 51

NVE Region Midt-Norge

Trekanten, Vestre Rosten 81, 7075 TILLER

Tlf: 72 89 65 50 fax: 72 89 65 51

NVE Region Nord

Kongensgt 14-18, Postboks 394, 8505 NARVIK

Tlf: 76 92 33 50 fax: 76 92 33 50

8.            Kontaktpersoner i USS

Hvis spørsmål kan henvendelser til USS rettes til advokat Caroline Lund pr e-mail: caroline.lund@hjort.no eller til advokat Kari Heggemsnes, kari.heggemsnes@hjort.no