USS-nytt nr 4/2001 Utkast til forskrift om hold av småfe på beite - høring

USS anser forskriftsforslaget å være i strid med de endringer av dyrevernloven som ble vedtatt av Stortinget ved lov av 19. januar 2001. USS finner det videre oppsiktsvekkende at Statens Dyrehelsetilsyn ikke med ett ord i utsendelsen nevner den lovendrings-saken om dyrevernloven som ble be-handlet av Stortinget i desember 2000 og som ble sanksjonert 19. januar 2001, og som på flere punkter berører spørsmålet om hold av småfe på beite i rovdyrutsatte områder. 

1.         Forskriftsforslaget

Av særlig interesse for USS er departementets forslaget om beitehold i områder med rovdyr. Det vises til forskriftsforslaget § 3 a ”Generelt om beite”  hvor det i tredje ledd heter:

”I områder med stor fare for unødig lidelse, for eksempel som følge av særlig ulendt terreng, fare for sjukdommen alveld, rovdyrangrep og lignende, må ikke småfe slippes på beite før det er iverksatt effektive tiltak. ” (uthevet her)

I § 5  om ”Tilsyn og tiltak” fremgår det videre at tilsynsplikten skjerpes ved forøket risiko for dyrene, og at ansvaret for å klarlegge årsaken til situasjoner der småfe kan bli påført lidelser ligger på dyreholder:

”Eier, innehaver eller den som har tilsyn med dyr på utmarksbeite, herunder beitelag, skal sikre at dyra får forsvarlig tilsyn minst en gang pr uke, slik at forhold som kan medføre unødig lidelse for dyrene, samt sjuke, skadde eller avmagrede dyr oppdages så tidlig som råd er.

Ved forøket risiko må tilsynsomfanget økes etter behov.

I situasjoner der småfe på beite blir eller kan bli påført unødige lidelser, (…, skal dyreeier klarlegge årsaken til dette og så snart som mulig sette i verk tiltak som sikrer et forsvarlig dyrehold.”

2.         Lovendringen av 19. januar 2001

Landbruksdepartementet fremmet i Ot. prp nr 68 (1999-2000) forslag til endringer i dyrevernloven. I ny § 5 a nr 4 ble foreslått:

”Den som eig, har i si varetekt eller har tilsyn med tamrein  og andre dyr som får fritt på utmarksbeite, skal syte for at:

(…)

4. det vert satt i verk tiltak for å hindre  rovdyrtap.”

Blant flere høringsinstanser protesterte USS og Norges Bondelag mot forslaget. I Næringskomiteens innstilling, Innst. O nr 36 (2000-2001), ble dette forslaget strøket, med følgende begrunnelse fra flertallet (alle unntatt medlemmene fra Kr.F, Senterpartiet og Venstre), jfr side 4:

”Flertallet er enig i at dagens lov var ment å skulle omfatte tamrein på beite og er enig i at det på grunn av den usikkerhet som har oppstått, er behov for å presisere dette. Flertallet mener imidlertid at dette kan imøtekommes uten å ta inn ny § 5 a siste ledd [dvs nr 4], men at det i § 5 a første ledd blir presisert at også tamrein  på beite omfattes av tilsynsplikten. ”

Mindretallet tok også utrykkelig avstand fra Regjeringens forslag, og viste til at ”denne problemstillingen må underlegges en bred politisk behandling som kan munne ut i løsninger på denne problemstillingen som alle aktører kan slutte seg til”. Det ble videre vist til at eventuelle endringer i dyrevernloven i forhold til stell og tilsyn av dyr på beite må behandles i forbindelse med Stortingets behandling av en evaluering om forebyggende tiltak.

Som kommentar til denne mindretalls-merknaden viste komiteens medlemmer fra Fr.P og Høyre, som begge tilhørte flertallet, til sine respektive Dokument:8-forslag om rovdyrspørsmål.

Det hører med til historien at et bredt flertall i Stortinget gjennom behandlingen av disse dokument:8 forslagene, jfr Innstilling S. nr 112 og 113 (2000-2001) 25. januar i år, uttalte følgende:

”(…) det har gått drøyt 3 år siden Stortinget behandlet forrige rovdyrmelding. Flertallet vil peke på at det i denne tidsperioden er igangsatt en rekke tiltak i tråd med Stortingets vedtak for å begrense skadenivået og dempe konfliktene mellom bufe og rovdyr. Disse tiltakene er av en slik karakter at de må få virke en tid før man kan trekke en konklusjon i  forhold til prinsippene i Innst. S nr 301 ( 1996-97) er oppfylt slik Stortinget forutsatte. Flertallet finner det imidlertid naturlig at en slik evaluering og helhetlig gjennomgang av erfaringene siden 1996-97 blir foretatt, og mener derfor at  det senest innen utgangen av 2003 bør fremmes en ny Stortingsmelding om rovdyrforvalt-ningen ”. (uthevet her).

3.         Konklusjon

Det kan etter dette konstateres at Landbruksdepartementets forslag om å pålegge dyreholder som har ansvaret for dyr på utmarksbeite plikt til å iverksette tiltak for å hindre rovdyrtap ble forkastet av Stortinget.

Det er USS’ syn at Landbruks-departementets forslag til nye forskrifter innebærer en gjenopptakelse av den saken Landbruksdepartementet for kort tid siden ikke fikk Stortingets tilslutning til.

4.         Landbruksdepartementets og Miljøverndepartementets brev 2. juni 2000

Statens Dyrehelsetilsyn har vedlagt et brev fra Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet av 2. juni 2000 til Statens Dyrehelsetilsyn hvor det som følge av rovdyrproblematikken påpekes et behov for et tettere samarbeid mellom dyrevern nemndene og fylkesmannen. I brevet fremgår det bla følgende.

”Lovgiver har ikke nevnt rovdyr-problematikken ved utarbeidelsen av dyrevernloven. Dette kan ha sammenheng med at det fantes så store rovdyr ved tilblivelsen av dyrevernloven. Uttalelsen [ i lovforarbeidende] ”Hvor utegående dyr kan bli utsatt for særlige farer, må tilsynsplikten skjerpes” er imidlertid generell. Det er ikke noe som tyder på at det sondres etter årsaken til farene. Det er derfor naturlig å forstå forarbeidene slik at eier/innehaver av dyr plikter å sørge for et skjerpet tilsyn i rovdyrutsatte områder”

Med dette ønsket departementet å klar-gjøre at dyrevernloven også gir hjemmel for tiltak overfor bufeeiere i forbindelse med rovdyrskader. Som det fremgår ovenfor sluttet ikke Stortinget seg til forslaget.

Det er oppsiktsvekkende at dette brevet er vedlagt forskriftforslaget, men at lovendringssaken  fra høsten 2000 og stortingsvedtaket om ny rovdyrmelding fra 25. januar 2001 ikke er nevnt med ett ord.