USS-nytt nr 3/2008 Lisensfelling av ulv - Borgarting lagmannsretts dom 18. januar 2008

Foreningen Våre Rovdyr anførte at vedtaket var ugyldig som stridende mot bl.a. viltlovens § 12 med tilhørende forskrifter og Bernkonvensjonen. – Foreningen Våre Rovdyr tapte og ble også dømt til å betale staten kr. 122 000 i saksomkostninger.

Dommen kan leses her

Lagmannsrettens dom har prinsipiell interesse for norsk rovviltforvaltning og tolkningen av Bernkonvensjonen. I dommen er det også redegjort for prinsippene om forvaltning av ulv i Norge og rettsregler av betydning for ulveforvaltningen, herunder internasjonale regelverk.

1. ”Bestand” referer seg til den svensknorske fellesbestanden

Et viktig punkt i dommen er lagmannsrettens uttalelse om hva som ligger begrepet ”bestand”. Lagmannsretten uttaler om dette:

”Tvistetemaet for lagmannsretten vedrørende rettsanvendelsen er dermed begrenset til et generelt tolkningsspørsmål: Omfatter «bestand» bare ulver som holder til i Norge, slik at det ikke er adgang til å ta hensyn til den svenske ulvebestanden, eller skal ulvebestandene i Norge og Sverige ses under ett?”.

Dette spørsmålet har stor betydning for den norske ulveforvaltningen, jf. lagmannsrettens uttalelse om at:

”Før lagmannsretten går videre, er det grunn til å påpeke at realiteten i Foreningen Våre Rovdyrs syn på bestandsbegrepet at antall ulver i Norge skal kunne øke betydelig, helt til ulvestammen har nådd et nivå hvor den er levedyktig om man tenkte den seg isolert fra den svenske ulvestammen”.

Lagmannsretten kom etter en grundig gjennomgang av så vel norske som internasjonale rettskilder til at

”(…) uttrykket «bestandens overlevelse » § 3 i lisensjaktforskriften, refererer «bestand» seg til den svensknorske fellesbestanden.”.

2. Kravet til beslutningsgrunnlag

Lagmannsretten kom videre til at vedtaket heller ikke var ugyldig som følge av utilstrekkelig faktisk beslutningsgrunnlag, herunder påstått brudd på utredningsplikten (bl.a. manglende DNA analyse av ulvene) i forkant av fellingsvedtaket. Lagmannsretten var uenig med Foreningen Våre Rovdyr i at det må oppstilles et skjerpet krav til begrunnelse i disse sakene, jf.:

”Vedtaket i denne saken dreier seg om tiltak som kan ha betydning for opprettholdelsen av levedyktighet til en bestand av dyr. Tiltaket har dermed ikke umiddelbar negativ effekt for enkeltmennesker, og selv virkningen for dyr er av mer generell og til dels langsiktig og usikker karakter. Lagmannsretten har derfor kommet til at det i denne saken ikke kan oppstilles noen strengere krav til begrunnelse enn dem som direkte følger av forvaltningsloven § 25.”