USS-nytt nr 19/2008 Statsbudsjettet 2009 - Regjeringen foreslår flere positive tiltak i vernesaker

USS er  fornøyd med at det er foreslått å bevilge mer midler til forvaltning av verneområder, og at det satses på å styrke kommunenes medvirkning på dette området. Det er også gledelig at det åpnes for å prøve ut såkalt målstyrt forvaltning av verneområdene, som åpner for økt utnyttelse som ikke truer verneverdiene. Dette er et tiltak i samsvar med innspill fra ”Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder”, utarbeidet av en arbeidsgruppe hvor også USS har vært representert. Større involvering av kommunene og en mer nyansert forvaltning av områdene er helt nødvendig når regjeringen også legger opp til at vernetakten skal økes.

USS er også fornøyd med at fjellpolitikken styrkes, med fokus på å utvikle verdiskapningspotensialet i tilknytning til store, nasjonale verneområder, inkludert randområder og andre naturområder med særlige kvaliteter. Dette er et arbeid hvor flere departementer involveres og bevilger penger over sine budsjetter.

Bestandsmålene for ulv og bjørn som tidligere er vedtatt av Stortinget er ennå ikke nådd, og det legges opp til økte bestander. Regjeringen øker bevilgninger til bestandsregistreringer, erstatninger, skadefelling, forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Økt vern

På side 51 i budsjettproposisjonen fastsetter Miljøverndepartementet vernemålene:

”Partsmøtet for Konvensjonen om biologisk mangfald i mai 2008 la stor vekt på områdevern som reiskap for å nå 2010-målet, og framheva særskilt behovet for å gjennomføre økologiske GAPanalysar for vern i løpet av 2009 (i) og finansiering av områdevern (ii).

Tiltak som står sentralt i Noregs oppfølging av vedtaket om områdevern er i hovudsak knytte til gjennomføring av dei fylkesvise verneplanane, auka skogvern, gjennomføring av nasjonalparkplanen, marin verneplan, sikring av naturverdiane i verneområda og evaluering av gjennomført vern av ulike naturtypar.”

Regjeringen legger opp til å sluttføre fylkesvise/tematiske verneplaner i løpet av 2009.

Regjeringen vil øke skogvernet i tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 25 (2002-2003) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, jf. Innst. S.nr. 46 (20032004), og foreslår å øke bevilgningene til vern med 57 millioner kr, inkludert erstatningsutbetalinger i tilknytning til Trillemarka. I tillegg utvides tilsagnsfullmakten for skogvern med 107 millioner kr slik at flere skogvernområder kan bli vedtatt i 2009.

Det er lagt opp til at nasjonalparkplanen skal gjennomføres, ved å opprette 40 nye og utvide 14 eksisterende verneområder i løpet av 2010.

Tiltak for å sikre naturverdiene i verneområdene skal skje gjennom opptrapping av arbeidet med forvaltningsplaner og skjøtselstiltak som budsjettet legger opp til.

Natur som grunnlag for økt lokal verdiskaping

I forslag til statsbudsjett er det vektlagt at lokalsamfunn skal involveres sterkere i forvaltningen av verneverdige naturområder, og at det skal tilrettelegges for økt verdiskapning i tilknytning til disse.

På side 217 skriver Miljøverndepartementet i sin budsjettproposisjon:

”Hovudmålet med vern av norsk natur er å sikre viktige nasjonale og internasjonale naturverdiar for ettertida. Det er likevel ønskjeleg, innanfor dei rammene desse måla sett, at verneområda skal kunne nyttast som ein ressurs for lokalsamfunna og som grunnlag for lokal verdiskaping. Det er ei stor utfordring å sikre ei forvaltning som er av ein slik kvalitet at desse ulike måla kan kombinerast.”

1.1. Styrking av kommunenes miljø- og forvaltningskompetanse

Regjeringen har gjennom Soria Moria-erklæringen satt som målsetning at kommunenes natur- og miljøkompetanse skal gjenreises. Miljøverndepartementet skriver i statsbudsjettet at departementet vil komme tilbake til Stortinget med en drøftelse av virkemidlene som kan styrke det lokale plan- og miljøarbeidet på bred basis. Departementet vil først gjennomgå den avsluttede evalueringen av forsøk på lokal forvaltning før de går videre med tilrådninger for videre organisering av forvaltningen.

Når det gjelder forholdet mellom Statens Naturoppsyn og kommunene, synes departementet å ville opprettholde den ansvarsfordelingen som gjelder i dag, jf. side 219:

”Fråsegna til arbeidsgruppa sin rapport støtter ei styrking av oppsynet, men fleire aktørar ønskjer meir mynde til lokalnivået med omsyn til ansvar for oppsynet. Miljøverndepartementet vil peike på at SNO har eit monaleg stort kjøp av lokale teneste, i tråd med Stortingets føresetnader. Rollefordelinga mellom SNO og politiet er avklart. Miljøverndepartementet samarbeider med Landbruks- og matdepartementet, Statskog og Norges Fjellstyresamband for å tydeleggjere rolleforståing og utvikle samarbeid om oppsyn i statsallmenningar og forholdet mellom Statens naturoppsyn og fjellstyras oppsynsordningar.

Miljøverndepartementet har ansvaret for kvaliteten i det samla naturoppsynet, og viser til evalueringsrapporten som syner at SNO har lykkes godt i å heve kvaliteten på dette oppsynet. Miljøstyresmaktene må og ha tryggeleik for eit oppsyn som følgjer opp dei nasjonale miljøverdiane på ein einskapleg, profesjonell og forutsigbar måte. Statens naturoppsyn skal medvirke i gjennomføringa av overvakingsprogrammet for verneområda. Miljøverndepartementet legg opp til at kjøp av lokale teneste skal aukas, men det er ei føresetnad at tenestekjøpet gjer ein meirverdi, og at det er rasjonelt, effektivt og målretta i forhold til dei nasjonale miljømåla. Det vil og bli viktig å engasjere lokale krefter i gjennomføring av til dømes skjøtselsoppgåver. Regjeringa foreslår ei styrking av ressursane til oppsyn med 12 mill. kroner, herav 4,5 mill. kroner til ny båt i Finnmark.”

USS har over lengre tid erfart at det er en krevende grensedragning mellom de oppgaver SNO bør utføre og de oppgaver som bør overlates til lokale  myndigheter , for eksempel knyttet til skjøtsel. Statsbudsjettet synes ikke å ta ikke stilling til denne grensedragningen.

1.2. Målstyrt forvaltning av verneområdene

USS er særlig fornøyd med at Miljøverndepartementet bevilger 5 millioner kr til å prøve ut såkalt målstyrt forvaltning. Det er i dag et problem at aktiviteter i vernede områder er forbudt eller forbys uten at det er gjort en faglig basert vurdering av om de aktuelle aktiviteter truer verneverdiene. I sin høringsuttalelse til Handlingsplanen for bærekraftig bruk av verneområder ga USS i 2007 sin støtte til prinsippet om såkalt målstyrt forvaltning.

Miljøverndepartementet skriver på s. 219 i budsjettproposisjonen:

”Miljøverndepartementet vil setje i gang eit arbeid for å opne for utvikling og utprøving av modeller og metodar for ein dynamisk og kunnskapsbasert forvaltning i verneområda. Ei såkalla målstyrt forvaltning vil innebere at ein i større grad enn i dag kan prøve seg fram med omsyn til korleis aktivitet verker inn på det biologiske mangfaldet på staden. Ved uønska konsekvensar, må aktiviteten opphøyre eller endrast. Dette tyder at ein ikkje kan prøve ut tiltak som kan gje irreversible endringar i naturtilhøva. Arbeidsgruppa sitt framlegg om ei slik forvaltning har brei støtte i fråsegna, men det er ei krevjande forvaltningsform som stiller store krav til kunnskap, overvaking og oppfølging.

Miljøverndepartementet ønskjer og å prøve ut om den verdfulle naturarven, inkludert verneområda, kan vere ein ressurs for samfunnsutviklinga, ikkje minst lokalt. Fråsegna til arbeidsgruppa sin rapport gir brei støtte til dette. Intensjonen er at økonomiske middel frå Miljøverndepartementet skal virke saman med andre økonomiske og private middel med målet å auke verdien av naturområda, både økologisk, tilgjenge for allmenta, med omsyn til informasjonsverdi og som grunnlag for økonomisk verdiskaping. Regjeringa foreslår å nytte 5 mill kroner til utprøvingar.

Ein føresetnad for å setja i gang slike utprøvingar er at verneområdeforvaltninga blir styrka slik budsjettframlegget legg opp til. Naturkvalitetane må ikkje bli skadelidande og forvaltningsstyresmaktene må få tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse til å samarbeide om slike tiltak.”

1.3. Forvaltning og skjøtselstiltak

For dårlig skjøtsel truer i dag verneverdiene i en rekke naturvernområder. Derfor økes bevilgningene med 17 millioner til arbeidet med forvaltningsplaner og skjøtselstiltak. Det er behov for forvaltningsplaner i de 29 nasjonalparkene, i en rekke landskapsvernområder og omtrent 500 av de mindre verneområdene. Disse forvaltningsplanene vil gi nærmere retningslinjer for hvordan verneverdiene best forvaltes innenfor det enkelte område.

Det påpekes i proposisjonen at regjeringen i vernearbeidet legger stor vekt på å gjennomføre demokratiske og tillitsvekkende planprosesser. Dette må etter USS sitt syn følges opp med konkrete tiltak som faktisk gir de berørte kommunene økt forvaltningskompetanse, adgang til skjøtsel og utnyttelse av verneområdene på måter som ikke truer verneverdiene.

Mer offensiv fjellpolitikk

USS er fornøyd med at regjeringen på tvers av ulike departement setter fokus på betydningen av økt verdiskapning i fjellregionene. På side 60-61 i Kommunal-og regionaldepartementets budsjettproposisjon skriver departementet om fjellpolitikken:

”De norske fjellområdene står overfor store utfordringer. Dette er områder i distriktene med utfordringer

som perifer beliggenhet og ensidig næringsliv. Samtidig har områdene store verdier knyttet til kultur og natur. Regjeringen ønsker derfor å styrke den nasjonale fjellpolitikken.

Det er en viktig oppgave å tydeliggjøre og utnytte de mulighetene som ligger i utviklingen av norske fjellområder. Forutsetningen for at dette skal bli vellykket er et bredt samarbeid både lokalt og regionalt. Nasjonalt er det lagt opp til samarbeid mellom i første rekke Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, men der også Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet er samarbeidspartnere.

Målet er å sette i gang konkrete tiltak i 2009, som en felles satsing fra de mest berørte departementene, i første rekke Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Det er en rekke tiltak som skal synliggjøres som en del av den nasjonale fjellpolitikken. Hoveddelen av tiltak og satsinger er generelle virkemidler som er en del av departementenes

ansvarsområde allerede.

Tiltak 2009

Som en styrking av regjeringens fjellpolitikk setter Kommunal- og regionaldepartementet av midler til et samarbeidsprosjekt med Miljøverndepartementet, med sikte på å utvikle verdiskapingspotensialet i tilknytning til store, nasjonale verneområder inkludert randområder og andre naturområder med særlige kvaliteter. Dette er et arbeid initiert av Miljøverndepartementet, med hele landet som geografisk nedslagsfelt. Også andre berørte departementer vil involveres. Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra i dette arbeidet med 5 mill. kr i 2009.”

Rovdyr

Bestandsmålene for ulv (3 årlige ynglinger) og bjørn (15 årlige ynglinger) er ikke nådd. Disse bestandene må derfor øke, og regjeringen øker samtidig bevilgninger til bestandsregistreringer, erstatninger, skadefelling, forebyggende og konfliktdempende tiltak:

”For å redusere tap av husdyr og tamrein til rovdyr, og for å dempe konfliktnivået, blir arbeidet styrkt med 40 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2008. Arbeidet med førebyggjande og konfliktdempande tiltak vart av same årsak styrkt med 20 mill. kroner i samband med RNB 2008. Prioriteringane som vart gjort i samband med RNB 2008 er vidareførte i budsjettet for 2009. Sikrare og meir presis kunnskap om blant anna bestandsstorleik, områdebruk, talet på ynglingar og tap av beitedyr til rovdyr er avgjerande for å redusere konfliktnivået i rovdyrforvaltninga.”

På denne bakgrunn er 6 millioner kr lagt til kartlegging av rovdyr, og 4 millioner kroner til styrking av rovviltkontaktnettet under SNO.

2 millioner kroner er avsatt til prøveordningen med kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved skadefelling av rovdyr (forskrift om dette var ute på høring i sommer).

Ellers vil det vektlegges å videreføre arbeidet med tiltak innen forebygging og konfliktdemping med utgangspunkt i Stortingets behandling av St. meld. nr. 15 (2003-3994) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004).