USS-nytt nr 13/2006 Høyesterett stempler statens praksis med beiteforbud som rettsstridig

Høyesterett setter statens rettsoppfatning kraftig på plass når retten uttaler at tidsubestemte beiteforbud ”(..) går langt ut over de byrder som lovgiveren kan ha ment skulle kunne pålegges dyreeierne”. Høyesterett viser til at dyrevernnemndas vedtak var ”(.. )utenfor dyrevernlovens ordning”, og vår øverste domstol finner det nødvendig å slå fast følgende:

”Vår rovdyrpolitikk bygger på den oppfatning at den enkelte borger ikke skal påføres omkostninger ved påført skade eller ved tiltak for å forebygge skade.(…)Rovdyr har til alle tider i større eller mindre grad representert en fare for at husdyr blir påført lidelser. Like fullt synes det til nå å ha vært en fremmed tanke at dyreeiere ut fra hensynet til vern mot rovdyr over et langt tidsrom skulle kunne pålegges å avstå fra å bruke sin utmarkseiendom som beite.”

Den forståelse av dyrevernloven som Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Dyrehelsetilsynet og sist Mattilsynet til tross for sterke protester har insistert på, er nå endelig satt til side. USS vil straks rette henvendelse til landbruks- og matministeren med krav om at Mattilsynets veileder for vedtak ved rovdyrskade på beitedyr med hjemmel i dyrevernloven og i forskrift 2005-02-18 Nr 160 om velferd for småfe endres i samsvar med Høyesteretts syn.

USS vil samtidig rette en stor takk til alle de medlemskommunene som gjennom garantier bidro til sakens endelige utfall. Advokat Anita Wirak vant saken med omkostninger for alle retter, og kommunene vil derfor ikke bli påført noen utgift.