USS-nytt nr 11/2003 Etablering av isfiskeløype i Beiarn kommune

Direktoratet for naturforvaltning avslo søknaden den 14. januar 2003 med den begrunnelse at traseen ikke oppfylte kravet til 5 km. avstand målt i luftlinje.

Beiarn kommune henvendte seg deretter til Sekretariatet i USS og anmodet om en rettslig vurdering av hvorledes forskriftskravet til 5 km. avstand skulle forstås.

Sekretariatet var av den oppfatning at ettersom det verken fremgikk av forskriften, forar¬beidene, rettspraksis eller juridisk litteratur hvilken målemetode som skulle benyttes, måtte kravet til ”5 km” naturlig forstås slik at det var faktisk avstand i terrenget som var avgjørende, og ikke avstand målt i luftlinje. En slik forståelse støttes også opp av formålsbetraktninger, ettersom det i Miljøverndepartementets rundskriv T-1/96 er påpekt at isfiskeløypene skal dekke et transportbehov til viktige fiskevann som ligger lengre enn 5 km fra brøytet vei. Når formålet med bestemmelsen er å avhjelpe et transportbehov, vil det være antall kilometer i terrenget og ikke i luftlinje som er av interesse.

Ettersom avgjørelsen fra Direktoratet for Naturforvaltning ikke er å betrakte som et enkelt¬vedtak med klageadgang, anbefalte Sekretariatet Beiarn kommune å forelegge spørsmålet om forståelsen av lovforskriften for Miljøverndepartementet.

Etter at Beiarn kommune forela spørsmålet om fortolkningen av forskriften for Miljøvernde¬parte¬mentet, utarbeidet Sekretariatet et brev til Miljøverndepartementet hvor det ble gitt tilslutning til kommunens syn på lovforståelsen av forskriften.

Fra brevet hitsettes:

”Forskriften gir ikke avklaring på hvorledes avstanden fra brøytet vei inn til fiskevannet skal måles. Heller ikke Miljøverndepartementets rundskriv T-1/96 gir veiledning på hvilket måleprinsipp man skal benytte. USS er ikke kjent med at det foreligger rettspraksis som gir nødvendig avklaring på dette.

Uten holdepunkter i andre rettskilder enn selve forskriftsteksten, vil det avgjørende være å tolke ordlyden og supplere tolkningen med reelle hensyn.

USS er av den oppfatning at en korrekt forståelse av ”5 km” avstand, er at det er avstand i terrenget som må være avgjørende.

En naturlig og språklig forståelse av ”5 km”, er at det er avstand i terrenget som skal måles. Når man taler om antall kilometer, er det antall kilometer i terrenget som er av interesse, og ikke avstand i luftlinje.

Dersom meningen hadde vært at avstanden skulle måles i luftlinje som Direktoratet for naturforvaltning legger til grunn, ville det vært naturlig å presisere dette i forskriften eller i Miljøverndepartementets rundskriv T-1/96.

At det er avstand i terrenget som må være avgjørende, kan også utledes av formålsbetraktninger. I Miljøverndepartementets rundskriv T-1/96 fremgår at formålet med etablering av isfiskeløype er å dekke transportbehov til fiskevann som er lokalisert med større avstand enn 5 km. fra brøytet vei.

Ettersom det er transportbehovet som legitimerer at det gis tillatelse til etablering av scooterløype, er det naturlig at vurderingen av hvorvidt minsteavstanden på 5 km er oppfylt, blir målt i terrenget. Det er antall tilbakelagte km i terrenget som da er av interesse.

Også reelle hensyn støtter opp om at det må være avstand i terrenget som er det sentrale. Dersom avstanden skulle måles i luftlinje, vil det kunne gi tilfeldige og urimelige resultater. Hvor topografiske forhold medfører at avstanden målt i terrenget er større enn i luftlinje, må det korrekte være å se hen til hvorvidt minsteavstanden er oppfylt i terrenget. Hensett til at det er transportbehovet som skal avhjelpes, vil en annen målemetode medføre urimelige resultater.

I Beiarn kommune, hvor valgte løypetrase fra brøytet vei og inn til vannet er på 9,3 km, fremstår Direktoratet for naturforvaltnings avslag på søknaden fordi avstanden i luftlinje kun er 4,6 km, som urimelig.

USS anmoder på denne bakgrunn Miljøverndepartementet å vurdere Direktoratet for naturforvaltnings praksis om forståelsen av forskriftskravet til 5 km.”

Direktoratet har nå, etter anmodning fra Miljøverndepartementet, vurdert saken på nytt. Fra vedtaket hitsettes:

”Etter nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark kan Direktoratet gi tillatelse til at det åpnes for isfiskeløyper i bestemte områder, mens fylkesmannen fastsetter den nøyaktige løypetrasè, jfr. forskriftens § 8.

Formålet med isfiskeløyper er at de skal dekke transportbehov til viktige fiskevann som ligger mer enn 5 km fra brøytet bilvei. Måling foretas i luftlinje. Måling i luftlinje har som nevnt grunnlag i lang forvaltningspraksis. Ut fra denne målemetoden ville ikke kravet til 5 kilometers avstand til vannet være oppfylt.

Direktoratet har imidlertid vurdert saken på nytt. Sakens spesielle karakter ligger i at man her står overfor et tilfelle der topografien langs korteste veivalg er av en slik karakter at trasèen der ikke vil være egnet til motorisert ferdsel. Dette gjør det i praksis nødvendig å vurdere andre alternativer. På bakgrunn av dette er Direktoratet kommet til følgende konklusjon.

Konklusjon:
Beiarn kommunes søknad om opprettelse av isfiskeløype til Kvalvatnet innvilges. Saken oversendes til Fylkesmannen i Nordland for fastsettelse av endelig trasè.”

Sekretariatet er av den oppfatning at ettersom praktiseringen av gjeldende motorferdsellov er en sak som opptar mange medlemskommuner i USS, vil avgjørelsen fra Direktoratet for naturforvaltnings være av betydning for de kommuner som ønsker å legge til rette for etablering av isfiskeløyper til avsidesliggende fiskevann.