USS-nytt nr 1/2002 Kommunenes innflytelse på arealforvaltningen i vernede områder - høringsuttalelse fra USS

·          Betingelser for lokal bruk av utmarka bør vektlegges i større grad

·          Forskriftsverket bør utformes mer fleksibelt

·          Kommunene bør i større grad gis forvaltningsmyndighet

Dette er generelle problemstillinger ved forvaltning av vernede områder som berører en rekke utmarkskommuner. Her følger et utvalg av USS’ uttalelser om dette i høringsuttalelsen:

1             Betingelser for lokal bruk av utmarka bør vektlegges i større grad

”I et distrikt som Røros og Engerdal kommuner er marginene for lokal næringsvirksomhet små og de fleste næringsdrivende må stå på flere ben. Her er det viktig at Staten ikke ”sektoriserer” i sin vektlegging av hensyn. Det som kan synes som detaljer i en større verneplan for sentral forvaltning kan være det siste ”benet” å stå på for den som må livnære seg av knappe utmarksressurser.

Forholdet til stedbunden utmarksnæring er her sentralt og en bærebjelke i den politiske målsetningen om spredt bosetning i slike områder. Utmarksnæring er i en særstilling i forhold til annen aktivitet i et område som skal vernes.  Slik bruk av utmarka har også en verdi i seg selv og er ikke bare et virkemiddel for ”spredt bosetning”. ”

2             Forskriftsverket bør utformes mer fleksibelt

”Et kjernepunkt er derfor at de lokale forskrifter utformes på en slik måte at man ikke legger en bastant hindring for lokal bruk. Reglene bør i større grad lages om til ”bør” regler. Absolutte rådighetsinnskrenkninger bør unngås og det bør gis generell dispensasjonsadgang i reglene.

Et argument for et mer fleksibelt regelverk er at det er viktig å få lokale grunneiere, andre rettighetshavere og lokale myndigheter med på vernetanken. Vernets formål kan lettere oppnås og sikres ved en slik fremgangsmåte. Ved flere anledninger er det fra sentralt politisk hold gitt uttrykk for at en forutsetning for gjennomføring av nasjonale verneplaner er at vernet har den nødvendige legitimitet i de berørte lokalsamfunn.”

…

”En slik kasuistisk lovgivningsteknikk gjør reglene tidsskjøre og sårbare for endringer. Det er vanskelig å vite hva slags behov og hensynskonflikter forvaltningen av områdene kan støte mot i fremtiden. Så vel holdninger, som behov og faktiske forhold kan endre seg. Det kan heller ikke ses bort fra at det også i dag kan være enkelttilfeller der andre hensyn kan være så tungtveiende at dagens regelverk blir for snevert.

USS vil foreslå at det legges inn en generell dispensasjonsadgang i alle forskriftene for å bøte på dette.  Dette er velkjent moderne lovgivningsteknikk. Fra områder som er særlig relevante på dette området nevnes: kulturminneloven § 15 a), plan- og bygningsloven § 7, vannressursloven § 22 og svalbardmiljøloven § 22. USS mener hensynet til lokal næringsutøvelse alene bør tilsi at en slik ”sikkerhetsventil” legges inn i regelverket.”

3             Kommunene bør i større grad gis forvaltningsmyndighet

”Som generelt prinsipp mener USS at forvaltningsmyndigheten bør ligge så nær den lokale befolkningen som mulig. Med kort vei mellom de reelle forhold og myndighet følger en ansvarlig forvaltning. Det er de lokale myndigheter som vet hvor ”skoen trykker”. Sentrale myndigheter vil ikke tape sin mulighet til kontroll og styring ettersom klagemyndigheten vil ligge på et høyere nivå og den alminnelige instruksjonsmyndigheten vil også være i behold.

Det er en uttalt målsetning fra sentrale myndigheter at forvaltningsoppgaver i større grad skal legges til kommunene.  ”

…

”Dette er samlet sett meget sterke politiske signaler som ikke kan overses når forvaltningsmyndighet skal velges.

På denne bakgrunn er kommunal medbestemmelse i forvaltningen av områdene naturlig. Det bør opprettes et interkommunalt organ der de berørte kommunene får ansvaret for forvaltningen av områdene.”

…

”Det er en forutsetning for en slik forvaltningsmodell at det følges opp med ressursoverføring til kommunene. ”

* * *

Sekretariatet tar gjerne imot kommentarer, erfaringer eller spørsmål fra medlemskommunene. Ta kontakt med advokatene Stein Erik Stinessen, Caroline Lund eller Fredrik Berg på telefon 22 47 18 00. E-post: stein.erik.stinessen@hjort.no, caroline.lund@hjort.no, fredrik.berg@hjort.no.