Lovforslaget fremgår av prop. 63 L (2016-2017), og er stort sett sammenfallende med forslaget som ble sendt på høring onsdag 22. februar, med høringsfrist 27. februar 2017.
USS har gjort gjeldende at dagens naturmangfoldlov (nml.) § 18 første ledd bokstav c gir det nødvendige rettsgrunnlag for vedtak om lisensfelling, tilsvarende de vedtak fra de regionale rovviltnemnder som KLD 20. desember 2016 opphevet som lovstridige. Bestemmelsen i bokstav c gir adgang til vedtak om lisensfelling «for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning.»
Denne rettsoppfatningen støttes bl.a av professor Geir Ulfstein i utredning av 27. februar 2017, innhentet av departementet, og gjengitt slik i proposisjonen på side 32:
«Men det kan også være andre overordnede offentlige interesser. (Enn urfolks rettigheter). En slik overordnet interesse kan være behovet for å sikre livskraftige lokalsamfunn og regioner. Det som vektlegges i denne sammenheng er ikke beskyttelse av enkelte gårdsbruk og deres sauehold, eller jaktrettigheter eller inntekter fra turisme, eller den frykt individer kan ha for angrep fra ulv. Det avgjørende er i stedet den samlede effekt slike faktorer kan ha på mulighetene for å beholde livsutkomme og livskvalitet i distriktene.»
Dette synet på nml. § 18 første ledd bokstav c sammenfaller fullt ut med den rettsoppfatning USS har gjort gjeldende, men som departementet både tidligere og i proposisjonen motsetter seg.
USS kan da ikke se at departementets forslag til lovendring, om å tilføye en nytt annet ledd i nml. § 18, om at felling kan vedtas “i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring, og annen skjønnsom bruk av enkelte individer av jerv, bjørn og ulv i et lite antall” tilfører regelverket annet enn nye begrensninger på rovviltnemndenes myndighet. USS kan heller ikke se at tilføyelsen vil etterkomme Stortingets vilje. Den innfører tvert imot en klar innskrenkning i lovverket, sammenholdt med den rettsoppfatningen som USS og professor Ulfstein har lagt til grunn.
Ulvesaken nødvendiggjør ingen lovendring. Men departementet burde allerede ved vedtakelsen av naturmangfoldloven i 2009 ha oppdatert rovviltforskriften slik at henvisninger til den da opphevede viltloven fra 1981 ble erstattet med naturmangfoldloven. – En slik oppdatering skulle uansett vært gjennomført senest i forbindelse med ulveforliket i juni 2016. Dersom Stortingets vilje skal respekteres må oppdateringen av rovvilforskriften med henvisning til naturmanglfoldloven § 18 gjennomføres nå.
En oppdatering av rovviltforskriften kan enkelt gjennomføres, uten høring.
USS har tillit til at det brede stortingsflertallet som står bak ulveforliket nå sørger for den nødvendige rettslige avklaring.