Samlet sett er det i årets forslag til budsjett for Klima- og miljødepartementet få endringer sammenlignet med fjoråret, men unntak av det som gjelder det nye pilotprosjektet for utprøving av kommunedelplaner som verktøy for å ivareta naturmangfoldet. Bevillingene innenfor rovvilttiltak og erstatning for tap av beitedyr og tamrein, er i hovedsak likt som i fjor, med unntak av prisvekstjusteringer. Hele fagbudsjettet finner du her.
Rovvilttiltak
I likhet med i fjorårets budsjett gir Klima- og miljødepartementet tydelig uttrykk for at tiltakene mot rovvilt ikke er tilstrekkelig effektive, og at man vil fortsette styrke innsatsen på dette området. Det er satt av tilsvarende beløp som i fjor, like i overkant av 70 millioner kroner, til tilskudd til rovvilttiltak. Klima- og miljødepartementet skriver:
«Auka beitebruk med sau i rovviltprioriterte område skal ikkje stimulerast. For å medverke til ei tydelegare soneforvaltning skal midlar til førebyggjande og konfliktdempande tiltak under kap. 1420 post 73 [tilskot til rovvilttiltak] normalt prioriterast slik at det blir fokusert på besetningar som ikkje medverker til auka tal på beitedyr i rovviltprioriterte område. På same måte skal nyetablert beitebruk med sau i rovviltprioriterte område prioriterast lågt.
(…)
Regjeringa vil i tråd med Stortingets behandling av stortingsmeldinga om ulv i norsk natur greie ut moglege økonomiske ordningar for tap av eventuelle rettar eller belastningar innanfor ulvesona. Regjeringa skal òg greie ut og leggje fram ei sak som vurderer moglege ordningar for midlar til kommunar med ynglingar innanfor ulvesona. Vidare vil regjeringa vurdere å tillate lik jakttid i og utanfor ulvesona.»
Om hvordan midlene skal brukes til omstillingstiltak, skriver KLD:
«Midlane skal òg nyttast til omstillingstiltak for dyreeigarar med utmarksbasert sauehald, som over eit lengre tidsrom har hatt omfattande rovviltskadar og ønskjer ei omstilling til anna næringsverksemd med tilknytning til landbrukseigedommen.»
Forslaget til risikobasert erstatningsordning for tamrein som er tatt av rovvilt, er for tiden på alminnelig høring, men regjeringen tar sikte på å innføre en ny erstatningsordning fra reindriftsåret 2017/2018.
Kommunedelplaner for naturmangfold
Regjeringen iverksatte i 2016 et pilotprosjekt for utprøving av kommunedelplaner som verktøy for å ivareta naturmangfoldet, et prosjekt som skal fortsette også i 2017. KLD skriver:
«Det skal derfor leggjast betre til rette for at kommunane på et tidleg stadium i førebuingane til kommuneplanarbeidet, tileignar seg oversikt over naturmangfald i kommunen og identifiserer naturverdiar som kommunen spesielt vil ta vare på.»
At kommunene gis mulighet til å tilpasse individuelt hvilke naturverdier som anses som særlig verdifulle innenfor det enkelte område, er med på å styrke den lokale forankringen av arealforvaltningen og naturmangfoldet. En del av formålet med pilotprosjektet er å sørge for at konflikter avdekkes og løses så tidlig som mulig i arealplanleggingsprosessen. KLD skriver avslutningsvis:
«Kommunane vil gjennom arbeid med kommunedelplan for naturmangfald supplere statens arbeid med å verdsetje og ta vare på natur og medverke til et kompetanseløft på naturmangfald i kommunane.»
Sikring av verdier i verneområdene – lokal forankring
På samme måte som i fjor, er viktigheten av lokal forankring av vernetiltak understreket. Utover prisvekstjustering, er beløpet relativt likt som i fjor, om lag 64,5 millioner kroner. Det heter i budsjettforslaget:
«God forvaltning av dei verna områda er ein føresetnad for å sikre naturverdiane og områda sin funksjon som leveområde for planter og dyr, og områda sin betydning for framtidige opplevingar og for verdiskaping i utmarkskommunane no og i framtida. Forvaltninga skal vere kunnskapsbasert, og ha god lokal forankring.»
Om fordeling av midlene til forvaltningstiltak i verneområdene, er det fortsatt Miljødirektoratet som skal tildele midlene ut ifra en nasjonal prioritering. Hvordan forvaltningsstyresmakten vil bruke midlene og gjennomføre tiltak, er overlatt til det enkelte forvaltningsorgan, så lenge bruken av midlene skjer i samsvar med nasjonale føringer.
Behov for tilsyn i de vernede områdene, skal diskuteres mellom forvaltningsstyresmakta i det enkelte område i samarbeid med Statens naturoppsyn. KLD skriver:
«Det er ein føresetnad at Statens naturoppsyn sine oppgåver og aktivitetar i verneområda vert samordna med tildelnga av midlar til tiltak i verneområda slik at det blir ein effektiv bruk av dei samla ressursane til tiltak i verneområda.»