Regjeringens forslag til budsjett for Klima- og miljødepartementet (KLD) gir gode signaler om styrket lokal forvaltning av verneområder, bedre balanse mellom bruk og vern og økte midler til oppsyn med motorferdsel i utmark. Hele fagbudsjettet finner du her: Fagbudsjett for KLD
Lokal forvaltning av verneområder – sikring av verdiene i verneområdene
I fagbudsjettet til Klima- og miljødepartementet (KLD) gir departementet gode signaler om lokal forvaltning av og verdiskaping i verneområdene våre:
«God forvaltning av dei verna områda er ein føresetnad for å sikre naturverdiane og områda sin funksjon som leveområde for planter og dyr, og områda sin betydning for framtidige opplevingar og for verdiskaping i utmarkskommunane no og i framtida. Forvaltninga skal vere kunnskapsbasert, og ha ei god lokal forankring.»
KLD viser også til at alle landets kommuner har fått tilbud om å forvalte mindre verneområder innenfor sine grenser, og skriver:
“Gjennom si deltaking i nasjonalpark- og verneområdestyra forvaltar kommunane om lag 80 pst. av det verna arealet i Noreg. Dei kommunane som ønskjer det, får no òg delegert mynde til å forvalte dei små verneområda. Mesteparten av det verna arealet i landet får slik ei lokal forankring.”
USS er fornøyd med departementets klare signaler om tiltro til lokal forvaltning av utmarksressursene. KLD skriver videre at:
«Der det er naudsynt skal alle verneområde ha skjøtsels- og forvaltningsplanar som gir konkrete forvaltnings- eller bevaringsmål for området og retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel og eventuell tilrettelegging.»
USS er tilfreds med Regjeringens påpekning av behovet for skjøtsels- og forvaltningsplaner i de store verneområdene. USS har i mange år overfor myndighetene understreket behovet for at verneforskriftene må kombineres med forvaltningsplaner, som samlet kan avveie de grunnleggende verne- og bruksbehov i verneområdene.
Innenfor forvaltningsmodellen for lokal forvaltning av verneområdene har regjeringen, som et ledd i oppfølgingen av arbeidet med å forenkle utmarksforvaltningen, gjort endringer i rutinene for fordeling av midler slik at rollefordelingen mellom verneområdestyrene og Statens naturoppsyn blir mer tydelig: Forvaltningsstyrene skal nå melde inn sine behov for forvaltnings- og skjøtselstiltak direkte til Miljødirektoratet, som deretter tildeler midlene ut fra en nasjonal prioritering. Forvaltningsstyrene skal selv disponere og prioritere bruken av de tildelte midlene, og bestemmer hvem som skal gjennomføre tiltakene. Dette vil gjøre finansieringen av styrenes arbeid mindre fragmentert, og er i tråd med forslag USS tidligere har fremmet.
Bevilgningene til tiltak i verneområder er økt fra 46,6 millioner kroner i 2015 til 47,8 millioner kroner i årets budsjett; antakelig kun en prisvekstjustering. I 2014 ble kommuner tilbudt å overta forvaltningsansvaret for mindre verneområder, uten at det fulgte penger med. Det er heller ikke satt av økte midler til dette i budsjettet for 2016. Til merkevare- og besøksstrategien for nasjonalparkene, som ble lansert i 2015, er det gitt økte midler med 6 millioner kroner.
Motorferdsel i utmark
Som følge av nye regler om motorferdsel i utmark, kan kommunene nå vedta reguleringsplaner for rekreasjons- og nyttekjøring med snøskuter. På bakgrunn av lovendringen har departementet fulgt opp med økte midler til oppsyn og kontroll med motorferdsel i utmark med 4,2 millioner kroner i forhold til fjorårets budsjett. De økte midlene er gitt over posten for driftsutgifter og spesielle driftsutgifter og det er ikke angitt hva som ble vedtatt konkret for oppsyn og kontroll med motorferdsel i 2015-budsjettet. USS er positiv til en økning av midler til oppsyn og kontrolltiltak med motorferdsel i utmark.
Rovvilt – ingen økning i erstatningspotten
Potten til erstatning for tap av beitedyr er kun prisvekstjustert i forhold til 2015-budsjettet. For husdyr, beitedyr med unntak for tamrein, er det satt av 77 564 000 kroner til erstatning i forhold til 75 738 000 i det vedtatte budsjettet for 2015.
Regjeringen har øremerket en pott på 10 millioner kroner i KLDs budsjett til frivillig omstilling til annen landbruksrelatert drift innenfor posten tilskudd til rovvilttiltak, som totalt er på 70 millioner kroner. Økningen i potten på 10 millioner kroner er en økning på tre millioner i forhold til 2015-budsjettet, mens prisjusteringen for posten tilskudd til rovvilttiltak er på 2 millioner kroner.
KLD er i sin budsjettproposisjon tydelig på at lisensfelling er hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av jerv og at lisensfellingen i dag ikke er tilstrekkelig effektiv. Klima- og miljødepartementet har utarbeidet forskrifter for utprøving av enkelte nye virkemidler for uttak av jerv. KLD skriver at:
«Utprøvinga vil gå over fleire år, og første lisensfellingsperiode med det nye verkemiddelet er lisensfellingsperioden 2015/2016. Klima- og miljødepartementet vil ha kontinuerleg oppfølging av prosjekta.»
USS er positiv til at KLD vektlegger mer effektiv felling ettersom dette er en sentral forutsetning for rovviltforliket.
Departementet varsler at den regionale rovviltforvaltningen vil bli evaluert i tråd med rovviltforliket av 2011 og at evalueringen blir lagt frem for Stortinget våren 2016. Overordnet om rovviltforvaltningen skriver KLD at:
«Rovviltforvaltninga skal nå bestandsmåla for rovvilt, ha låge tap av beitedyr tekne av rovvilt og lågast mogleg konfliktnivå. Det skal gis realistiske lisensfellingskvotar, som skal setjast i verk så langt råd er. Alle forvaltningstyresmakter i rovviltforvaltninga skal ha høg beredskap og tett oppfølging med beitenæringa slik at vi så langt det er mogleg sikrar at uttak av rovvilt som gjer skade blir gjennomført i prioriterte beiteområde.
(…)
Klima- og miljødepartementet vil vurdere om det i større grad enn i dag skal be Kontaktutvalet for rovviltforvaltninga om råd knytt til fortløpande prioriteringar i rovviltforvaltinga, og vegval med utgangspunkt i vedteken politikk. »