I forbindelse med rovviltnemndene i region 4 og 5 sine vedtak om lisensfelling av ulv, ble det av sekretariatet for nemndene avvist at kommuner har klagerett på nemndenes vedtak. USS mener dette er en gal vurdering av sekretariatet, og vi skriver her kort om hvorfor kommuner har klageinteresse på nemndenes vedtak.
Hovedregelen er at man må ha “rettslig klageinteresse” for å påklage forvaltningsvedtak, jf. forvaltningsloven § 28. Spørsmålet er om kommuner har rettslig klageinteresse for nemndenes vedtak. Rettslig klageinteresse henger sammen med ordlyden “rettslig interesse”, som er et krav for å reise søksmål i en sak. Vurderingen er om den som klager har “reelt behov for å få kravet avgjort … ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det”. For det første er det avklart i rettspraksis at en kommune kan reise søksmål for å ivareta allmenne interesser for innbyggerne i kommunen. Det er ikke noe krav til at alle innbyggerne i kommunen er enig i at det er en viktig interesse å ivareta, slik sekretariatet for rovviltnemnda tilsynelatende har lagt til grunn i sin vurdering. Man må gå ut fra at kommunens beslutning om å påklage vedtak er forankret politisk i kommunen, og at kommunen dermed representerer innbyggernes interesser. For det annet er de interesser som kan gi grunnlag for lisensfelling nå presisert til også å omfatte “å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning”. Det vil typisk være nettopp kommuner som har synspunkter på og overblikk over slike interesser, og kommunen er dermed klart innenfor kretsen av de som har “rettslig klageinteresse”.
Problemer forårsaket av rovvilt går utover kommunens innbyggere og næringsutøvere. Rovviltproblematikk rammer beitenæringen hardt, og kan i ytterste konsekvens medføre nedleggelses av gårdsbruk – hvilket er tilfelle for mange. Rovvilt er også et problem for andre næringsutøvere, blant annet for dem som driver innen turist- og jaktnæringen. Rovviltproblematikk medfører tap av arbeidsplasser i kommuner, og dette er i all hovedsak i distriktskommuner som sliter med fraflytting og sysselsetting allerede. I tillegg kan rovvilt også medføre redusert livskvalitet for de berørte i lokalsamfunn blant annet pga. rovvilt tett på bebygde områder og tap av muligheten til å utøve jakt- og friluftsliv. Rovviltproblematikk berører som regel flere innbyggere og interessegrupper, og kommunen er derfor en naturlig representant for å kunne ivareta disse interessene. På bakgrunn av gjennomgangen ovenfor mener vi terskelen for at kommuner har klageadgang i saker om felling av rovvilt må være lav.