I USS brev fremgår det av sammendraget:
“Det er USS syn at vedtaket bygger på en uriktig forståelse av naturmangfoldloven § 18 sammenholdt med Stortingets fastsatte bestandsmål for ulv. Bestemmelsen gir anvisning på en vesentlig bredere interesseavveining enn den departementet har lagt til grunn i sitt vedtak, og Stortingets bestandsmål forutsetter det samme i situasjoner der bestandsmålet vil være nådd også etter lisensfelling.
I vedtaket utlegges Justisdepartementets lovavdelings vurdering av 15. desember 2016 misvisende, slik at det uriktig etterlates inntrykk av at Lovavdelingen har tatt stilling til de faktiske forhold i saken. Det er ikke tilfelle. USS syn kan sammenfattes slik:
- Klima- og miljødepartementet skulle ha anlagt et vesentlig bredere vurderingstema i sin klagebehandling hvor også andre interesser enn å avverge skade på husdyr skulle ha vært vurdert.
- Departementets klageavgjørelse bygger på en for snever og statisk interesseavveining, uavhengig av at øvre grense for bestandsmålet for ulv vil være i behold etter uttak.
- Grunneiers jaktrett er omfattet av eiendomsbegrepet i naturmangfoldloven § 18 bokstav b. USS er derfor uenig i departementets rettsoppfatning når det uttales at jaktrettigheter ikke er en legitim interesse i interesseavveiningen.
- Svensk høyesterett har nylig avsagt en dom som tillater lisensfelling av ulv i Sverige, og hvor begrunnelsen og interesseavveiningen er slik USS mener departementet burde ha gjort i sin avgjørelse.
