Den supplerende uttalelsen lyder slik:
1 Innledning
Det vises til høringsmøtet i dag 27. februar 2017 i forbindelse med Klima- og miljødepartementets forslag til endringer i naturmangfoldloven med frist til idag 27. februar 2017n kl 2400
Organisasjonene Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), NORSKOG, Norges Skogeierforbund, Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF), Norsk Sau og Geit (NSG), og Norges Fjellstyresamband (NFS) har avgitt felles høringsuttalelse. Høringsuttalelsen er basert på de juridiske innspillene i utredningen utarbeidet av Advokatfirmaet Lund & Co DA som også er oversendt departementet.
Vi kan ikke se at det fremkom noen opplysninger på høringsmøtet som endrer hovedkonklusjonen i høringsuttalelsen av 25. februar og i de juridiske innspillene av 24. februar:
Departementets forslag besvarer etter vårt syn ikke Stortingets anmodning til regjeringen i vedtak 440 fra 31. januar 2017. Vi kan heller ikke se at departementets forslag på noen måte løser det problem departementet selv har skapt ved ikke å ha foretatt en full harmonisering av rovviltforskriften ved å erstatte henvisningen til den opphevede viltloven § 12 med naturmangfoldloven § 18. Departementets forslag innebærer ingen lojal etterlevelse av det forlik et bredt flertall på Stortinget inngikk 6. juni 2016 ved det såkalte «ulveforliket.»
Nedenfor følger noen supplerende bemerkninger til noen av de opplysninger og avklaringer som ble gitt av departementet i høringsmøtet.
2 Det er ikke behov for lovendring
Departementet foreslår at nml. § 18 suppleres med en tekst fra Bernkonvensjonen art 9 nr 1 siste strekpunkt. Vi kan ikke se at en slik supplering av naturmangfoldloven vil imøtekomme Stortingets vilje, det er departementets egen begrensning av rovviltnemndenes kompetanse i rovviltforskriften som må endres. Det er videre vår oppfatning av Stortingets vilje uttrykt i ulveforliket, i Innst. 330 S og i anmodningsvedtak nr 440, at det ikke er behov for lovendring. Rovviltforskriften kan endres med en henvisning til nml § 18 slik den lyder i dag. Henvisningen i rovviltforskriften til viltloven § 12 bør erstattes med en henvisning til nml. § 18.
På høringsmøtet fremkom at WWF og flere av naturvernorganisasjonene ville motsette seg en lovendring. Vi er av den oppfatning at det verken er behov for lovendring eller at det fremsatte forslaget vil imøtekomme Stortingets anmodningsvedtak 440. Det er i seg selv ikke noe i veien for å sikre en større harmonisering av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen ved å innta også art 9 nr 1 siste strekpunkt, men det vil etter vårt syn ikke avhjelpe det problemet Stortinget har bedt departementet finne en løsning på. En eventuell full kopiering av Bernkonvensjonen art. 9 nr1 i naturmangfoldloven § 18 bør foretas gjennom en ordinær lovendring med ordinære høringsfrister.
3 Rovviltforskriften og lisensfelling
Som det også fremgår av vår høringsuttalelse, kan Stortingets anmodningsvedtak 440 enkelt gjennomføres ved at departementet erstatter henvisningen i forskriften 2 g til viltloven § 12 med en henvisning til naturmangfoldloven § 18.
I våre juridiske innspill punkt 8.3.3 påpekes det at verken departementet eller Stortinget har trukket noe skille mellom skadefelling og skademotivert lisensfelling i forarbeidene til eller ved vedtakelsen av naturmangfoldloven. Begrepet lisensfelling kan ikke ses brukt i proposisjonen, begrepet skadefelling brukes derimot konsekvent, både om skadefelling i rovviltforskriftens forstand og om lisensfelling. Det heter for eksempel i departementets redegjørelse for nml. § 18 at:
«Som i dag vil bestemmelsen kreve et eget vedtak om skadefelling før uttak kan skje, enten direkte i forskrift eller ved søknad om fellingstillatelse.»
Det er følgelig verken i lovteksten eller i forarbeidene noen signaler om at det kreves forskjellige typer vedtak av forskjellige typer organer for de ulike alternativene i nml. § 18.
Departementet bekreftet på høringsmøtet at det ikke er hindre i naturmangfoldloven eller i rovviltforskriften mot at lisensfellingen også omfatter nml. § 18 første ledd bokstav c. Når dette ikke er vurdert av departementet nå, var det fordi det etter departementets syn ikke var hensiktsmessig med lisensfelling i de tilfelle som nml. § 18 bokstav c omfatter, dvs «offentlig interesser av vesentlig betydning». Etter departements oppfatning er det mer hensiktsmessig med skadefelling i slike tilfelle.
Det er vår oppfatning at Stortinget i sitt anmodningsvedtak nettopp ber departementet vurdere muligheten for at rovviltnemndene også kan vektlegge de hensynene som fremgår av nml. § 18 første ledd bokstav c.
Rovviltforskriften inneholder detaljerte regler om organiseringen av rovviltforvaltningen, og om forholdet mellom statens organer og de regionale rovviltnemndene. Det er forutsatt et samspill mellom disse både ved dialog, forvaltningsplaner, klageprosesser mv. Vi kan ikke se at det foreligger noen betenkeligheter ved at rovviltnemndene tildeles myndighet etter § 18 bokstav c – om det skulle foreligger offentlige interesser av vesentlig betydning – all den tid staten gjennom de ulike instrumenter som er nevnt her, på ethvert tidspunkt kan intervenere dersom man måtte mene at rovviltnemndene har gått utenfor lovens rekkevidde.
Vi vil avslutningsvis understreke at Stortingets vilje går vesentlig lenger enn å «videreføre praksis og jus», slik departementet utla motivet for lov- og forskriftsforslaget på høringsmøte. Departementet har plikt å etterleve denne viljen.