Grønn skattekommisjon avga 9. desember 2015 “Sett pris på miljøet”. Utredningen finner du her: NOU 2015: 15. Utvalget foreslår innføring av en naturavgift som skal ilegges tekniske inngrep i naturen av en viss størrelse, for eksempel kraftlinjer, vannmagasiner, vindturbiner, steinbrudd, vei, jernbane, skitrekk mv. Utvalget foreslår at naturavgiften skal tilfalle statskassen, uten å vurdere hensynet til berørte distrikter.
I utredningen fremhever utvalget at tap av naturområder og biologisk mangfold kanskje er “den største globale miljøutfordringen sammen med klimaproblemet”, s.155.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn innføring av en naturavgift. Utvalget mener prinsipielt at det bør innføres en naturavgift på alle naturinngrep som reduserer verdien av økosystemtjenester og biologisk mangfold. Videre fremhever utvalget at en naturavgift bør reflektere forskjeller i nytteverdi for rekreasjons- og andre tjenester, grader av påvirkninger av ulike typer inngrep og størrelsen på inngrepet.
Utvalget skriver at verdsettelse av de ulike naturkategoriene må gjøres sjablongmessig, men har ikke foreslått et konkret avgiftsnivå. Det legges opp til at utformingen av avgiften må vurderes nærmere, hvor det må tas stilling til hvem som er avgiftssubjekt og når avgiftsplikten oppstår. Utvalget anbefaler at utformingen av naturavgiften tar utgangspunkt i klassifiseringen av type areal og inngrep som i arealbruksindikatoren “inngrepsfrie naturområder i Norge” (INON). Ifølge INON sto kraftlinjer, vind- og vannkraftprosjekter for 26 % av det totale bortfallet av inngrepsfrie naturområder i perioden 2008-2012.
USS er tilfreds med Kommisjonens forslag, som er i tråd med et mangeårig krav fra USS. Under høringen for Grønn skattekommisjon anbefalte USS innført en slik generell naturavgift, blant annet under henvisning til at det er på høy tid at naturkapitalen verdsettes på samme måte som andre kapitalgoder. Bare gjennom økonomiske verdsettingsmetoder kan naturverdiene gis sin riktige tyngde i avveiningen mot andre interesser, enten det er tale om vern eller bruk.
Naturverdier og det biologiske mangfoldet har en lokal tilhørighet samtidig som våre naturressurser er av nasjonal karakter. Grønn skattekommisjons eksempler på samfunnstiltak som bør svare en naturavgift, som store kraftlinjer, energianlegg, steinbrudd mv, viser at det er de berørte distrikter som først og fremst lider tap av sitt naturmangfold. USS er derfor uenig med Kommisjonens forslag om at naturavgiften bør være statlig, og vil fortsatt arbeide for at naturavgiften først og fremst går til de distrikter som må avstå sine naturressurser til storsamfunnet.
USS vil følge opp arbeidet med Grønn skattekommisjons utredning.