USS har hatt dialogmøter med politisk ledelse og embetsverk i Klima- og miljødepartementet og Landsbruks- og matdepartementet den 12. november 2018 og 8. januar 2019. Allerede etter første fremmet Klima- og miljødepartementet fremmet forslag basert på innspill og forslag fra USS, hvorav flere ble kunngjort samlet den 17. desember 2018.
Ny uttalerett for Landbruksdirektoratet
De regionale forvaltningsplanene for rovvilt utarbeides og vedtas av de regionale rovviltnemndene, og i dag har nemndene kun plikt til å sende utkast av planene til Miljødirektoratet for uttalelse før de vedtar planen. I løpet av første halvår 2019 vil KLD sende på høring et forslag om at også Landbruksdirektoratet skal gis rett til å uttale seg om forvaltningsplanene.
USS har gjennom dialogen med departementet foreslått nettopp en slik endring av rovviltforskriften § 6 (2), der Landbruksdirektoratet får samme rett og plikt som Miljødirektoratet til å avgi uttalelse om regionale forvaltningsplaner, og mener dette vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for rovviltnemndene og kunne medvirke til en synliggjøring og styrking av hensynet til utmarksbeite i beslutningsprosessene.
Rettslig klageinteresse
KLD og fylkesmennene som sekretariat for regionale rovviltnemnder har i flere saker lagt til grunn at kommuner ikke har rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven § 28 i vedtak om uttak av rovvilt etter naturmangfoldloven § 18, herunder om lisensfelling. USS mener disse avgjørelsene har bygget på en uriktig forståelse av forvaltningsloven § 28 første ledd, og har derfor bedt departementet om å endre praksis og å komme med en presisering av gjeldende rett.
KLD viser likevel til et «sterkt ønske» fra USS når departementet vil sende på høring et forslag om «en unntaksregel i rovviltforskriften som gir kommuner en særskilt klageadgang ved vedtak om felling av rovvilt».
USS mener forslaget er unødvendig, all tid kommunene etter USS syn klart har rettslig klageinteresse etter gjeldende rett. USS mener likevel det er positivt at kommunenes klager ikke blir forkastet i fremtiden, og håper forskriftsendringen gjør at hensynet til innbyggerne i områder som har rovviltproblemer blir mer vektlagt ved klagebehandlingen av vedtak om for eksempel lisensfelling.
Mer effektive uttak av rovvilt
USS har gjennom dialogmøtene belyst hvordan ordningen med skadefelling kan effektiviseres, og at mange kommuner opplever at skadefellingslagene må operere innenfor økonomiske og rettslige rammer som umuliggjør uttak av rovvilt. USS har foreslått en egen forskrift om skadefelling som klart angir hva skadefelling er, regulerer gjennomføring av fellingen, ettersøk, bruk av våpen og andre fangstredskaper, bruk av hund, motorferdsel i utmark, bruk av teknologi som viltkamera og samband, ledelse, skadefellingslagenes ledelse, oppgaver og godtgjørelse og kommunenes rolle.
KLD har kunngjort at SNO skal «utarbeide en veileder for gjennomføring av skadefelling» som blant annet skal omfatte «jaktteknikk, metodebruk, etikk, regelverk, samhandling og rapportering» og at det «vurderes om deler av veilederen skal forskriftsfestes.» I dialogen med USS har KLD signalisert at Miljødirektoratet og SNO skal involvere USS i dette arbeidet.
Bestandsovervåking- og registrering
I dag opplever mange kommuner at det er store avvik mellom antall individer av ulike rovviltarter som blir observert lokalt og antall individer som blir registrert sentralt. USS har i dialogen med departementene derfor formidlet behovet for gjennomgang og forbedring av modellene for innhenting av data og for registrering.
I forlengelsen av dialogen med departementene har USS hatt møte med Rovdata hvor bruken av minimumstall og prognoser i kartleggingen av de ulike rovviltartene, mer effektiv registrering i Rovbase og nordisk samarbeid i registreringsarbeidet var blant temaene. Det er en felles målsetting å forbedre registrerings- og kartleggingsarbeidet.
USS opplever å få positive signaler i arbeidet med endringer i bestandsregistreringen, herunder at mer hyppige DNA-analyser av innsamlet materiale fra rovdyr kan være mulig.