I brev til Nærings- og fiskeridepartementet 26. februar 2021, anmodet USS departementet om å endre/presisere mandatet for Minerallovutvalget, slik at utvalget også kan vurdere en lokal beskatningsrett på mineralutnyttelsen. At kommunene bør få beholde mer av de verdiene som skapes lokalt, spesielt knyttet til naturressurser, er i tråd med anbefalingene til både Distriktsnæringsutvalget (NOU 2020:12) og Demografiutvalget (NOU 2020:15).
Formålet med anmodningen var også å følge opp regjeringens løfter om at mer av verdiskapningen bør ligge igjen lokalt.
I svarbrev fra departementet datert 22. mars 2021 heter det blant annet:
«Kommunene er en viktig aktør for mineralnæringen, og gjennom plan- og bygningsloven har kommunene verktøy som utgjør en viktig del av rammebetingelsene for mineralutvinning. Vi har derfor stor oppmerksomhet om kommunenes rolle i mineralvirksomhet. Spørsmålet om hvorvidt kommunene bør få et eget vederlag ved mineralutvinning har blitt aktualisert av utvalgsarbeidet, og det har vært oppmerksomhet om temaet i mediene den siste tiden. Jeg har forståelse for dette ønsket. Dette er samtidig del av en større skattediskusjon og ikke noe man nødvendigvis bør løse i mineralloven.»
Det er på det rene at mandatet uttrykkelig ber utvalget om å vurdere de statlige og private betalingsordninger i mineralloven, men altså ikke noen lokal verdiandel. Departementet skriver i sitt svar at spørsmålet om en lokal verdiandel er en del av en større skattediskusjon, og ikke noe man nødvendigvis bør løse i mineralloven. Det samme kunne ha vært sagt om de private og statlige avgiftene. Grunnen til at USS/Mineralkommunene har ment at man bør vurdere dette i forbindelse med mineralloven, er fordi det er hva man har gjort for vannkraften. Her er som kjent konsesjonsavgiften og konsesjonskraften forankret i vassdragslovgivningen – ikke i skatteloven. Dermed underlegges disse ordningene for utjevning. Naturressursskatten derimot, som er hjemlet i skatteloven, inngår i inntektssystemet. Det har ført til at de skattesvake og gjerne befolkningsfattige kommunene sitter igjen med en beskjeden andel, på 4-5 % av naturressursskatten. Dersom formålet om lokal verdiandel skal kunne nås, kan ikke ordningen samtidig inngå i inntektsutjevningen.
I og med at departementet ikke følger opp anmodningen, er det opp til kommunene selv å følge opp saken videre. Departementet skriver videre om dette:
«Når det er sagt, vil det være mange muligheter for Utmarkskommunenes sammenslutning og deres medlemmer til å påvirke den videre prosessen etter at utvalget har lagt frem sin utredning og frem mot en ev. endring i mineralloven. Etter at utvalget har lagt frem sin utredning, vil regjeringen beslutte hvordan de ønsker å følge den opp. Normalt vil en offentlig utredning med forslag til lovendringer sendes på offentlig høring, før departementet starter arbeidet med et forslag til lovendring. Både i denne høringen og senere i prosessen frem mot en ev. behandling i Stortinget vil det være mulig å gi innspill og forslag.»
Etter USS/Mineralkommunenes syn begår man med dette den samme «feilen» som i Vindkraftmeldingen. Lokale inngrep bør føre til lokal verdiandel, det er legitimt å be om at en andel av de verdiene ressursene gir opphav til blir værende igjen i de berørte lokalsamfunn. Foruten at det vil oppleves urimelig, vil fraværet av lokale betalingsordninger kunne skape grobunn for lokal motstand mot mineralutvinning.
USS vil forfølge saken videre!
USS er medlem av paraplyorganisasjonen Naturressurskommunene. Naturressurskommunene arrangerer 27. april 2021 et webinar om skatt på bruk av natur, hvor mineraler vil være ett av de eksemplene som trekkes frem hvor kommunene bør få en andel av verdiskapingen. Webinaret er ikke et arrangement for eller imot en skatt, men et forum hvor man kan få belyst fordeler og ulemper med grunnrenteskatt og andre lokale betalingsstrømmer.
På Webinaret vil du blant annet høre innlegg fra ekspedisjonssjefen i Finansdepartementet, Omar G. Dajani, professorene Mats Greaker og Karen Helen Ulltveit-Mo, i tillegg til innlegg fra bransjen og sentrale politikere.