Saken gjaldt klage til Sivilombudsmannen på miljøforvaltningens beregning av såkalt normaltap for rovviltskadeerstatning. Sivilombudsmannen støtter næringen i det sentrale spørsmålet om beregning av normaltapet, og kritiserer også miljøforvaltningen for dårlig begrunnelse av vedtak.
For beitedyr som forsvinner på beite uten at kadaver blir funnet, skal det i henhold til rovviltforskriften § 8 gis rovviltskadeerstatning dersom ”omstendighetene tilsier at husdyr er tapt som følge av rovvilt.” Det blir da en sannsynlighetsvurdering hvorvidt tapene skyldes rovdyr eller andre omstendigheter.
Dersom det ytes erstatning til dyreeier etter rovviltforskriften § 8, skal det gjøres fratrekk i erstatningen for det normaltap som erfaringsmessig ville inntruffet i besetningen på utmarksbeite uten forekomst av rovvilt. Det er vanlig å dokumentere normaltap på grunnlag av tidligere års erfaringer i besetningen eller området. Miljøforvaltningen har derimot feiltolket regelverket, og ment at tidligere års erfaringstall som dokumentasjon for normaltap bare kan ta utgangspunkt i perioder hvor det ikke har forekommet rovvilt i det aktuelle området.
Sivilombudsmannen er grunnleggende uenig i miljøforvaltningens syn på dette punkt. Han begrunner sitt syn med at erstatning for rovvilttap etter loven er en rettighetsbestemmelse, som derfor også gir rett for saueeier til å dokumentere normaltap basert på erfaringstall helt uavhengig av om det var rovdyr eller ikke i området da erfaringene ble gjort. At det er vanskeligere å vurdere på grunnlag av erfaringstall hva som er normaltap i et område hvor det også er rovvilt tilstede, er utelukkende et metodisk problem i henhold til beregningen av hvor stor andel av tapet som skyldes andre forhold enn rovvilt. Det er ikke et rettslig hinder for bruk av erfaringsdata for normaltap også fra områder med rovvilt.
Sivilombudsmannen påpekte også at forvaltningen er forpliktet til å gi individuelle og dekkende begrunnelser i hver enkelt sak, og at dette manglet i de vedtakene som her ble påklaget. ”Når det som i denne saken avdekkes feil og unøyaktigheter i begrunnelsen, svekker det tilliten til forvaltningen og gjør det vanskeligere å forstå og akseptere sakens resultat”, skriver Sivilombudsmannen.
Sivilombudsmannen fant derimot ikke grunnlag for å be om omgjøring i de påklagede vedtakene, men uttalelsen bør danne grunnlag for endret praksis i DN både hva gjelder dokumentasjon for normaltap og saksbehandling.
Les Sivilombudsmannens avgjørelse her.