Bakgrunnen for møtet som ble avholdt 31. mai, er et tidligere felles opprop fra organisasjonene hvor det ble foreslått flere tiltak for å effektivisere lisensjakten på jerv og bjørn. Organisasjonene påtok seg bedre grunneierorganisering og kursing i rovviltjakt, og foreslå at myndighetene gjennomførte endringer i forskriftene for å effektivisere jakten:
– Utvidelse av jakttiden for bjørn til 1. november med bedre mulighet for å spore på snø utover høsten
– Åpning for bruk av løs på drevet halsende hund på bjørnejakt
– Utvide jakttid for jerv slik at flere jegere i Sør-Norge kan kombinere jervejakt med villreinjakten
– Åpne for bruk av elektronisk varslingssystem for tilsyn av jervebås
– Åpne for bruk av snøskuter for å føre tilsyn med jervebås og legge ut og etterse åte for jervejakt. Organisasjonene presiserte at man ikke ønsket å tillate bruk av snøskuter i forbindelse med selve jaktutøvelsen
Oppropet fra 2010 ble besvart i brev fra departementet i 2012, hvor de foreslåtte tiltakene ikke ble imøtekommet. Organisasjonene gav i møtet uttrykk for at man ikke var fornøyd med manglende oppfølging fra statens side. Organisasjonene har i brev til departementet vist til at det i rovviltforliket fra 2011 legges vekt på at lisensfelling skal være et viktig virkemiddel for å regulere bestandene av store rovdyr på de fastsatte bestandsmålene. Rovviltforliket stiller også klare krav om effektivitet i uttaket av store rovdyr, og legger vekt på at man skal etterstrebe å ligge så nær opp til de vedtatte bestandsmålene som mulig. Lykkes uttak i større grad gjennom lisensfelling og kvotejakt, reduseres behovet for tiltak som hiuttak av jerv og våruttak av bjørn på snø. Det ble i møtet også vist til at Miljøverndepartementet i tidligere møter også har gitt uttrykk for at det er ønskelig å ta ut mest mulig av de store rovdyrene på ordinær lisens og kvotejakt.
Organisasjonene mener den brede politiske enigheten i rovviltforliket om lisensfelling og kvotejakt som primære virkemidler for å regulere rovviltbestandene i henhold til de fastsatte bestandsmålene må følges opp bedre, og at de tidligere forslagene fra oppropet fortsatt er aktuelle virkemidler og bør vurderes på ny.
Politisk rådgiver Audun Garberg i Miljøverndepartementet påpekte at det var bevilget penger til tiltak som går i samme retning som organisasjonene ønsker, for eksempel til bjørnejaktprosjektet på Flå. Departementet gav også uttrykk for at man hele tiden tok signaler og innspill og fortløpende vurderte aktuelle tiltak for å effektivisere ordinært uttak av de kvotene om skulle tas ut.
Følg også USS på Facebook.
