Lovprosessen

Regjeringen fremmet i Prop. 79 L (2024–2025) forslag til ny forvaltningslov. Det var i forbindelse med justiskomiteen behandling av lovforslaget at et flertall i komiteen gikk inn for å styrke vektleggingen av kommunenes selvstyre i statlig klagebehandling av kommunale vedtak, se Innst. 478 L (2024–2025).

Stortinget vedtok loven 16. juni 2025. Av lovvedtaket fremgår at ny forvaltningslov trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer, og den nye loven vil da erstatte gjeldende lov av 10. februar 1967.

Sentrale endringer

I ny forvaltningslov er det gjort flere viktige endringer:

Virkeområdet: Loven skal i utgangspunktet ikke gjelde for virksomheter eid av stat eller kommune.
Inhabilitet og taushetsplikt: Loven legger opp til tydeligere og enklere regler enn dagens uklare regler.
Automatisering og digitalisering: Loven åpner for økt bruk av automatiserte avgjørelser og digital saksbehandling.
Saksbehandlingen: Loven inneholder mer detaljerte saksbehandlingsregler.
Forvaltningens avtaler: Loven vil bare delvis komme til anvendelse på avtaler forvaltningen inngår på privatrettslig grunnlag.
Klageinstansens kompetanse: Klageinstans uten instruksjonsmyndighet skal ikke lenger ha adgang til å omgjøre førsteinstansens vedtak utenfor klagesak.
Statlig klagebehandling av kommunale vedtak: Et flertall i justiskomiteen foreslår en endring i Forvaltningsloven § 68 tredje ledd første punktum, slik at der et statlig organ er klageinstans for vedtak fattet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge «særlig stor vekt» på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønnet. Tidligere sto det at klageinstansen skulle legge «stor vekt» på kommunens syn.
Lovfesting av tidligere ulovfestede prinsipper: Reglene om myndighetsmisbruk, ugyldighetslæren og vilkårslæren lovfestes.

Reglene om sakskostnader i dagens forvaltningslov § 36 videreføres.
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kravene til saksbehandling i EMK artikkel 6 kan ivaretas i saker om administrative sanksjoner.

Nærmere om bakgrunnen for styrkingen av det kommunale selvstyre

Justiskomiteens flertall foreslo en innstramming i bestemmelsen om den statlige klagebehandlingen av kommunale vedtak. Ettersom dette vil kunne få betydning for kommunene, inntas Justiskomiteen innstilling på dette punkt sin helhet. I Innst. 478 L (2024–2025) heter det blant annet:

«Komiteen viser til forslaget om å presisere i forvaltningsloven § 68 tredje ledd annet punktum at når en statlig klageinstans endrer et kommunalt vedtak, skal det fremgå uttrykkelig av vedtakets begrunnelse på hvilket grunnlag vedtaket er endret. Denne regelen vil etter komiteen sitt syn gjøre rettsanvendere mer bevisst på skillet mellom rettsanvendelsesskjønn og fritt skjønn, som igjen vil sikre bedre etterlevelse av forvaltningslovens regel om vekting av det kommunale selvstyret.

Komiteen vil også trekke fram at lovkravet innebærer at statsforvaltningen ikke kan pålegge kommunene oppgaver eller plikter i statlige rundskriv, veiledere, retningslinjer eller tolkningsuttalelser. Det er lover og forskrifter som er bindende for kommunene, og ikke annen informasjon som måtte komme fram av veiledere og rundskriv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg at KS på høringen mente det prinsipielt er uriktig at statlige klageorganer skal kunne tilsidesette kommunens frie skjønn, dvs. sette til side det valg som en kommune har gjort når den har valgt mellom to eller flere lovlige alternativer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil understreke at det lokale selvstyret skal tillegges stor vekt, men der nasjonale hensyn gjør seg gjeldende med tilstrekkelig tyngde, for eksempel i saker som berører natur- og miljøinteresser eller der hensynet til rettssikkerhet og likebehandling bør stå særlig sterkt, vil disse kunne vurderes å veie tyngre enn hensynet til det kommunale selvstyret i en konkret sak. Disse medlemmer viser til at ordlyden om «stor vekt» først kom inn i loven i 2017, og at bestemmelsen kun har virket i kort tid.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet understreker viktigheten av lokalt selvstyre og at staten skal respektere dette så lenge det er innenfor det frie skjønn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at statlige organ etter gjeldende rett skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønnet. Statlig overprøving av kommunale vedtak er en vesentlig inngripen i det kommunale selvstyret. Flertallet vil påpeke at statlige klagevedtak kan gi store presedensvirkninger i kommunene. Det innebærer at viktige beslutninger for kommunene blir avgjort på saksbehandlingsnivå i statlige etater og fylkesmannsembeter.

Flertallet mener det er viktig å sikre at statlig klagebehandling ikke medfører en uthuling av kommunenes selvstyre. Det bør derfor tydeliggjøres at hensynet til det kommunale selvstyret skal tillegges større vekt (enn slik praksis er i dag). Flertallet mener lovens ordlyd bør endres slik at den statlige klageinstansen skal legge særlig stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av forvaltningsskjønnet.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Forvaltningsloven § 68 tredje ledd første punktum skal lyde:

(3) Er et statlig organ klageinstans for vedtak fattet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge særlig stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønnet.» (uthevet her)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regelen i forslag til § 68 tredje ledd er ment å balansere hensynet til det kommunale selvstyret mot andre sentrale hensyn, typisk der det er nasjonale eller regionale hensyn eller sterke rettssikkerhetshensyn for individet.

Disse medlemmer viser til at dersom det i loven endres til «særlig» stor vekt, blir det uklart om og når det blir anledning til å ivareta disse andre sentrale hensynene. Det skaper i seg selv usikkerhet om en innfører et nytt vurderingstema, uten at dette er bedre utredet, særlig om et spørsmål som kan være så viktig som dette.

Disse medlemmer viser til at det er grunn til å tro at en slik endring vil gjøre det mer krevende for statlige klageinstanser å ivareta nasjonale interesser knyttet til blant annet jordvern og miljøvern/klima, folkehelse, opplæring og saker etter plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer viser til at frem til 2017 skulle det legges «vekt» på det kommunale selvstyret, som ble endret til «stor vekt» (mot Arbeiderpartiets stemmer).

Disse medlemmer viser til at både flertallet i utvalget og mange av høringsinstansene har uttrykt at andre hensyn skulle kunne veie tyngre enn det kommunale selvstyret i den enkelte sak, også enn hva en regel om «stor vekt» tilsier i dag.

Lovvedtaket og forarbeidene finner du her:
Dokumenter: (Lovvedtak 120 (2024–2025), jf. Innst. 475 L (2024–2025) og Prop. 74 LS (2024–2025))

Tilknyttede nyheter

Relaterte nyheter