Skip to content
search

20/13 - Krever penger til rovviltsikre gjerder

Uten penger til rovviltsikre gjerder og andre skadereduserende tiltak, er rovviltforlikets forutsetning om at vi skal ha både beitedyr og rovviltbestander en illusjon. I Østfold skal mange sau og lam ut på beite i ulvesonen, men rovviltnemndas slunkne kasse er bunnskrapt før beitesesongen er i gang. Slik er situasjonen i rovviltområder flere steder i landet. USS krever at Stortinget følger opp rovviltforliket med ekstra midler til forebyggende tiltak i revidert budsjett.

I rovviltforliket (punkt 2.2.19) er det uttalt at tapstallene for beitenæringen må ned. Videre står det at «i prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet.»

– Østfold er innenfor ulvesonen, og dermed et område hvor rovvilt er prioritert. I henhold til rovviltforliket skal også midlene til forebyggende tiltak prioriteres til områder hvor terskelen for skadefelling er høy. Da er det ganske håpløst at det er satt av 1,1 millioner til tiltak i dette området, det er småpenger som kun dekker en liten brøkdel av omsøkte tiltak. Staten krever rovdyrsikre gjerder og andre skadereduserende tiltak og lover penger til det, men når bøndene søker er det avslag fordi kassa er tom. Det er en fortvilende situasjon, sier leder i Utmarkskommunenes Sammenslutning, Knut Herland.

Norsk rovviltpolitikk er tuftet på et prinsipp om at storsamfunnet bærer kostnadene ved rovvilttap og forebyggende tiltak, og ikke den enkelte dyreeier. Med økte rovviltbestander trengs også mer midler til forebyggende tiltak.

– Nå må stortingspolitikerne ta konsekvensen av den vedtatte rovviltpolitikken når pengene skal fordeles over statsbudsjettet, sier Herland.

For mer informasjon: Kontakt leder i USS, Knut Herland 90 54 94 58

Følg USS på Facebook