Ulvesoneutvalgets rapport ligger nå til vurdering hos Miljøverndepartementet, og USS etterspør i brevet den videre prosessen for rapporten og ulveforvaltningen.
USS gav også innspill til ulvesoneutvalget, se USS-nytt nr. 16-12.
Grenserevir må telles med
USS deler utvalgsflertallets syn og begrunnelse om at grenserevirene må telles inn i det norske bestandsmålet. Ulvene oppholder seg i Norge, og det er nedfelt både i regjeringens politiske plattform og i rovviltforliket av 2011 at «ulverevirer i grenseområdet skal regnes inn i det norske måltallet». USS kan ikke se at det er nødvendig å få svenske myndigheters godkjenning om hvordan Norge skal fastsette og telle sine bestandsmål. I henhold til den tverrpolitiske enigheten om dette og utvalgets anbefaling forventes det at grenserevirene snarlig telles inn som del av den norske bestandsmålet.
Lavere terskel for felling utenfor sonen
Det er etter USS sitt syn helt avgjørende at det i langt større grad enn i dag raskt tas ut ulv utenfor sonen for å øke forutsigbarheten for beitenæringen. USS støtter derfor forslaget fra et enstemmig utvalg om at det bør praktiseres fellingstillatelse uten søknad på ulv i prioriterte beiteområder utenfor ulvesonen i beitesesongen for bufe, og hele året innenfor områder for samisk tamreindrift. Med en slik praksis ville trolig flere av de skader som oppstod utenfor forvaltningsområdet sommeren 2012 vært unngått (blant annet hos gårdbruker Ståle Stavheim på Lesja, som fikk besøk av USS-landsstyret i september i fjor etter en beitesesong med store ulvetap.)
Økonomisk kompensasjon
Konsentrasjonen av ulv medfører også andre typer konflikter enn beitedyrskonflikter, f eks ulv nær bebyggelse, frykt, angrep på hunder og tap av jaktressurser. Mange folk opplever at høy ulvetetthet i deres nærmiljø påvirker livsstil og naturbruk og fører til redusert livskvalitet. De berørte lokalsamfunn føler at de bærer en stor byrde som ikke blir anerkjent og tatt på alvor. Ulempene innenfor sonen i størst mulig grad reduseres og kompenseres. For det tilfelle at belastningen ikke kan reduseres i tilstrekkelig grad på annen måte, bør det benyttes økonomisk kompensasjon.
USS er positiv til forslaget om en økonomisk kompensasjonsordning til kommunene. Som beskrevet over vil etablering av ulverevir i et område berøre hele lokalsamfunnet, og ikke bare de berørte grunneiere eller næringsutøvere. Det er derfor riktig at deler av kompensasjonen kommer hele det lokale fellesskapet til gode gjennom en kompensasjon til kommunene. Samtidig mener USS at også grunneiere og næringer som er direkte berørt i større grad må kompenseres for sine tap.
Kompensasjon i form av fond o.l. til kommuner har i flere sammenhenger blitt foreslått og benyttet som et virkemiddel for oppfyllelse av statlig naturvernpolitikk i de senere år. Slike økonomiske kompensasjonsordninger bør vurderes når oppfyllelsen av nasjonale miljømål innebærer at enkelte lokalsamfunn må bære særlige ulemper. Dette saksforholdet innebærer en skjev og kontroversiell byrdefordeling, og departementet bør derfor vurdere en slik ordning i denne saken.
Les brevet til Miljøverndepartementet her.
Følg USS på Facebook.
